Redigerer Plan- og bygningsloven (avsnitt)

==Gjennomføring==
Lovens tredje del er ''Gjennomføring'': [[Innløsning]], erstatning, ekspropriasjon, utbyggingsavtaler, ordninger for [[vei]], vann og [[avløp]] samt [[dispensasjon]].

[[Innløsning]] og [[erstatning]] dreier seg om grunneieres [[rettighet]]er når deres eiendommer blir båndlagt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. [[Ekspropriasjon]] er å erverve eiendomsrett ved å tvinge eieren med loven i hånd og mot erstatning. Det er klare [[restriksjon]]er i loven for når myndighetene kan gå til et slikt skritt.

[[Utbyggingsavtale]]r kan inngås mellom kommune og [[grunneier]] eller [[utbygger]], når det er en utbygging der kommunen har planmyndighet, og det dreier seg om en kommunal arealplan. For å bli bindende for partene, kan slike avtaler bare inngås på visse vilkår og etter en fastsatt behandlingsmåte. 

En bebyggelse på en eiendom forutsetter normalt at vei, vann og avløp er i orden, men slike anlegg berører alltid flere eiendommer. Loven regulerer hvilke krav til anleggene som kommunen kan stille for å gi tillatelse til å bygge. Det er bestemmelser om hvordan forholdet skal være til andre eiendommer, og hvordan utbygger kan kreve [[refusjon]] av kostnadene fra andre som får nytte av anleggene.

De private som ønsker å få unntak fra vedtatte planer og bestemmelser, må søke om [[dispensasjon]]. Loven setter strengere vilkår enn tidligere og den avskjærer kommunen fra å gi dispensasjoner som vesentlig setter til side hensynene bak den aktuelle lovbestemmelsen eller lovens formål. Dessuten må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Under sin vurdering av dispensasjonssøknader, skal kommunen særlig legge vekt på [[konsekvens]]er for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.