Redigerer Pinsebevegelsen i Norge (avsnitt)

=== Da åndsdåpen kom til Norge ===
Da Barratt kom til [[Oslo|Kristiania]] i [[desember]] 1906, ble det begynnelsen på flere [[vekkelse]]smøter med [[tungetale]]. Da Barratt besteg podiet i ''Turnhallen'' i Kristiania 23. desember 1906 og skulle fortelle om sin åndsdåp, ble han stående og gråte. Dette var det første møtet etter hjemkomsten, og selv om han ikke fikk frem ord med munnen, hadde det stor betydning; [[Den hellige ånd|ånden]] var tilstede. Den [[andre juledag|2. juledag]] kom flere til å oppleve lignende ting. Innen nyttår 1907 var 10 personer åndsdøpt. Dette regnes som begynnelsen på pinsebevegelsen i Norge.

Møtene vakte stor nysgjerrighet, og mange oppsøkte de ofte lange møtene. Folk ble frelst eller fikk et fornyet kristenliv. Men det var mange kristne som var skeptiske til Barratts åndsdåp, og den nye vekkelsen møtte sterk motstand og kritikk.<ref>Erindringer av T.B. Barratt s. 191 [https://archive.today/20120524205021/http://kristenbloggen.net/?p=4038 E-bok]</ref> Den ble harselert med, blant annet med vitsetegninger i avisene<ref>[http://kristenbloggen.net/?page_id=614 ''Vitsetegninger av T. B. Barratt og kristne fra avisen Vikingen'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - www.kristenbloggen.net (besøkt 14. juli 2012)</ref>, der de åndsdøpte ble gjort til latter som religiøse fanatikere. Dette bidro til vekkelsens spredning, og den spredte seg som en løpeild.

Til å begynne med var det ikke noe fastlagt opplegg (program) i møtene. Hovedinnholdet skal ha vært sang, bønn og budskap i Ånden med tungetale eller profetisk tale. Det var til å begynne med ikke noen «forkynnelse» i ordnede former. Pinsebevegelsen i sin begynnelse var mer subjektiv og impulsiv enn, og en stor kontrast til, den mer fastlagte møteformen hos lutheranerne.<ref>[[Martin Ski|Ski, Martin]]. i ''Frem til urkristendommen''.</ref> Etterhvert ble tale og forkynnelse sentralt i samlingene.