Redigerer Piet Mondrian (avsnitt)

== Paris etter krigen, alene. ==
Da han flyttet til Paris igjen i [[1919]], oppdaget han at Braque og Picasso hadde endret stil på nytt. De arbeidet mot det nesten-figurative, mens Mondrian helt klart arbeidet seg mot abstraksjonene. Hans blomsterbilder, som han laget en del av på bestilling, kan betraktes mere som «livsnødvendige» i konkret betydning. Han var nå blitt den mest abstrakte maler av alle, men hadde ingen å måle seg mot eller som kunne forstå ham. Stoppen i pengestøtten fra Nederland bare understreket at landet og kulturen var provinsiell i forhold til hans mål. I 1920 besluttet han å reise til sørlige Frankrike og arbeide som vinarbeider. Først skulle han ha en avskjedsutstilling, i henhold til brev til van Doesburg.

Denne planen ble ikke realisert, og han fant etter hvert støtte, blant annet ved at [[Peggy Guggenheim]] ble hans agent i [[USA]], og fikk solgt en del arbeider til private samlere.
 
Mondrian utviklet etter hvert sin særegen stil, bildene kalte han bare «Tableau no.-» eller «Komposisjon med fargene: - -», for at tilskueren ikke skulle assosiere til konkrete ting. Som illustrasjonen viser består disse av et linjenett, tilsatt primærfarger. Ofte var der bare et nettverk, andre ganger en eller to farger. 

Mange av betraktningene hans lot seg bruke i andre sammenhenger. [[Gerrit Rietveld]] konstruerte en [[lenestol]], van Doesburg konstruerte rom med alle detaljer fastlagt, mens [[Bart van der Leck]] dekorerte og designet flere større prosjekter. Mondrian var bare i begrenset utstrekning med på dette, men aksepterte at to av hans arbeider ble med i en romutsmykning av [[El Lissitzky]] for [[Hannover Provinzialmuseum]] i [[1928]](senere ødelagt). Han motsatte seg først at atelieret ble avbildet, siden var det ham selv i atelieret, inntil han godtok også det. Hvert av hans atelierer var alltid hvitmalt, med fargede pappskiver som han hengte opp og endret på i forhold til det arbeidet han for tiden malte på. Slik sett, var det et lite sprang fra dette til å designe rom for andre, noe han gjorde i 1925-26.

Han ble 60 år i 1932, og mottok hyllest fra kunstnervenner og andre. Jubileumsutstillingen ble holdt i [[Stedelijk Museum]] i Amsterdam. Hjemlandet hadde etter hvert akseptert hans modernistiske måte å male.

[[Nazismen]]s framvekst i [[Tyskland]] førte til at han havnet på listen over [[entartete kunst]]nere etter [[1937]]. To verk ble beslaglagt.<ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=RedirectService&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=96&sp=3&sp=SdetailList&sp=0&sp=Sdetail&sp=0&sp=F Beslagene]</ref> Dette gjorde sitt til at han flyttet til [[London]] i [[1938]], og videre til [[USA]] etter at bombene begynte å lande farlig nær ham i 1940.