Redigerer Pierre d’Ailly (avsnitt)

=== d'Aillys verk ===
Sin berømmelse som kirkemann har d'Ailly fått gjennom sin betydning ved [[det vestlige skisma|det store skisma]], og den framtredende rolle han spilte ved de mange kirkemøtene under sitt aktive virke: [[konsilet i Aix]] (1409), [[konsilet i Pisa]] (1409), [[konsilet i Roma]] (1412–1413), og [[konsilet i Konstanz]] (1414–1418). Det var d'Ailly som lot sammenkalle til det sistnevnte konsiliet. Han var en talsmann for [[konsiliarismen]], det vil si at de økumeniske konsiler var overstilt pavens autoritet, hvormed komplikasjonene med at det fantes tre paver kunne løses, ved at [[kardinal]]ene utpekte [[Martin V]] til ny pave og klarte å få de tre øvrige rivalene å abdisere. Det var nære ved at d'Ailly selv ble valgt til pave i [[Konstanz]], men de italienske, tyske og engelske nærværende gikk ikke med på dette. Som lærere hadde han flere disipler, for eksempel [[Johannes Gerson]] og [[Nikolaus av Clemanges]].

d'Aillys teologiske idéer er blitt forkastet, men under hans samtid var han i den egenskapen som mest innflytelserik. Påvirket av [[Wilhelm av Occam]] og representant for [[nominalisme]]n, mente d'Ailly at [[Gud]]s eksistens ikke kan bevises med sansene, og at [[moral]]en kommer fra loven, hvormed han brøt med læren om [[naturrett]]en. Hans idéer ble imidlertid til en viss grad antatt av [[luther]]anere.

Det er fremst Christofer Columbus som har bevart d'Aillys navn til etteryiden, ved at han studerte ''Imago mundi'', en bok om [[astronomi]] og [[geografi]], innen han begav seg til [[Amerika]]. Columbus' eksemplar, som finnes bevart i [[Sevilla]], inneholder også kommentarer i margen.