Redigerer Pierre Louis Maupertuis (avsnitt)

=== Biologisk arv ===
[[Fil:Maupertuis - Opere. Lettere e carteggi, 1760 - 1319774.jpg|thumb|''Lettres'']]

I tiden Maupertuis var knyttet til vitenskapsakademiet i Berlin, skrev han også flere arbeid som omhandlet biologi og spesielt arv. Hans idéer innen dette feltet representerer de første forsøk på å utvikle en [[genetikk]] basert på vitenskapelige argument og observasjoner av nedarvede trekk mellom forskjellige generasjoner. På hans tid mente de fleste at et nytt individ oppstod fra et lite ''mikromenneske'' som fantes i de mannlige eller kvinnelige [[kjønnscelle]]ne. Hvor disse mikromenneskene kom fra, var ikke klart. Enten hadde de eksistert helt fra [[Skapelsen]] eller så ble de dannet samtidig med at kjønnscellene ble dannet.

Maupertuis skriver i en av sine populære bøker<ref>Maupertuis, [https://fr.wikisource.org/wiki/Vénus_physique ''Venus physique''], Le Haye, Paris (1745).</ref> utførlig om dette emnet og nevner at etter å ha sett en [[albino]] med sorte foreldre på en utstilling i Paris, forstod han at disse gamle idéene ikke kunne være riktige. Han observerte selv gjennom avlsforsøk med dyr hvordan avkommet hadde egenskaper som måtte stamme fra begge foreldrene. Han brukte [[sannsynlighetsteori|sannsynlighetsregning]] til å vise at i en familie i Berlin med [[polydaktyli]] ville sannsynligheten for at dette skulle opptre i tre påfølgende generasjoner være forsvinnende liten hvis denne unormaliteten ikke skjedde ved en eller annen form for arv.

Han sammenfattet sine observasjoner i en ny teori hvor hver egenskap til et individ skyldes små partikler som opptrer i par, en fra hver foreldre. Ved [[paring]]en vil hver slik partikkel ha en innebygd tendens til å oppsøke sin motpart. Hvis det for en bestemt egenskap kom sammen for mange eller få partikler, ville det da oppstå en defekt eller i verste fall kunne det oppstå et [[monster]]. Han drøftet også muligheten for at en eller flere av disse arvepartiklene plutselig kunne forandres slik at det kunne resultere i nye spesier av arten. Dette ville da tilsvare det som i våre dager kalles en [[mutasjon]]. Disse idéene er ikke så forskjellige fra hva som hundre år senere ble foreslått av [[Gregor Mendel]], [[Darwin]] og vår kjennskap til [[gen]]ene i [[kromosom]]ene.