Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

==Skriving og publisering== 
[[Fil:NewtonsPrincipia.jpg|thumb|300px|[[Isaac Newton|Newton]]s egen kopi av hans ''Principia'', med håndskrevne rettinger til andreutgaven.]]
I august [[1684]] besøkte [[Edmond Halley|Edmund Halley]] Newton i Cambridge. Han hadde da gjenoppdaget den inverse kvadratloven ved å sette Keplers lover inn i Huygens formel for sentrifugalkraft. Halley hadde hatt en samtale med Wren og Hooke i januar, hvor Hooke hadde gjort krav på å ha utledet kvadratloven, og også alle lovene for planetbevegelser. Wren var ikke overbevist, og ettersom Halley ikke hadde lykkes med denne utledningen selv bestemte han seg for å spørre Newton. Newton sa at han allerede hadde gjort utledningene, men ikke kunne finne notatene sine. Samsvarende referat av dette møtet finnes fra Halley og [[Abraham De Moivre]] som Newton hadde betrodd seg til.

I november 1684 mottok Halley en avhandling på ni sider fra Newton, kalt ''[[De motu corporum in gyrum]]'' (Om bevegelsen til legemer i bane). Der ble Keplers tre lover utledet ved hjelp av loven om at gravitasjonsstyrken avtar med kvadratet av avstanden, og generalisert i [[kjeglesnitt]]. Det utvidet dynamikkens metodologi ved å legge til løsningen av problemet med et legeme som beveger seg gjennom et medium som gjør motstand. Etter et nytt besøk hos Newton, la Halley disse resultatene fram for Royal Society 10. desember ([[juliansk kalender]]). Newton overbrakte også selv resultatene til Flamsteed, men insisterte på å revidere manuskriptet sitt. Det var disse viktige revisjonene, spesielt om treghetsbegrepet, som i løpet av det neste halvannet år langsomt utviklet seg til ''Principia''. Flamsteeds bidrag, gjennom å jevnlig levere observasjoner om planetenes bevegelse, var svært nyttige i denne perioden.

Teksten til den første av de tre bindene ble presentert for Royal Society i slutten av april i [[1686]]. Hookes krav om å ha vært først ute med disse oppdagelsene førte til noen forsinkelser, men i juni ble [[Samuel Pepys]], som president for selskapet, autorisert til å lisensiere den for publisering. Beklageligvis hadde Royal Society nettopp brukt opp hele sitt publiseringsbudsjett på et verk om fiskens historie, så de opprinnelige kostnadene ved publisering ble båret av Edmund Halley. Verket forelå komplett neste år, den tredje boken ble publisert sommeren [[1687]].

Andreutgaven kom [[30. juni]] [[1713]], den var redigert av [[Roger Cotes]], professor i [[astronomi]] ved Trinity,  og hadde også korrekturbidrag fra [[Firmin Abauzit]] og [[David Gregory]]. Tredjeutgaven kom [[25. mars]] [[1726]].