Redigerer Phillis Wheatley (avsnitt)

== Stil, struktur og påvirkninger ==
Wheatley, som de fleste forfattere, skrev om hva hun kjente eller hadde erfart. Hun mente at poesiens kraft var umåtelig.<ref name="jstor.org">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»], ''American Literature'' 52.1: 97-111, s. 101.</ref> John C. Shields noterte at de poesi som formet hennes kunnskap ikke bare var en litterats gjennomgang av hva hun hadde lest, men hadde betydning for Wheatleys personlige tanker og forestillinger. Shields skrev at «Wheatley hadde mer på sinnet enn kun konformitet. Det vil bli vist senere at hennes allusjoner til solguden og daggryets gudinne, alltid opptrer som om de var i nær sammenheng med hennes søken for poetisk inspirasjon, er av sentral betydning for henne.»<ref name="Shields, John C 1980 page 100">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»] ''American Literature'' 52.1: 97-111, s. 100.</ref>

For eksempel i hennes dikt «Ode to Neptune» uttrykker hennes liv på mange vis. Språket i diktet begynner ustø og kaotisk, men stemningen er dristig dog skremmende (antagelig en refleksjon på hennes egne erfaringer). Mot slutten av diktet synes språket og holdning å vekke en følelse av rolig og fredfylt reise som tjente stor betydning. Dette diktet er arrangert i tre vers på fire linjer hver i jambisk tetrameter fulgt av en konkluderende tetrameter i jambisk pentameter. Rimskjemaet er ''ababcc''.<ref name="jstor.org" /> Hennes struktur eller poesiform avbilder skrivingens tone og hva leseren viser å få fra diktet i både litterær betydning og i en historisk analyse

Hun er kjent for å ha brukt tre ulike elementer for gjøre sin poesi meningsfull: [[Kristendom]], [[klassisisme]], og [[hierofant]]isk [[soldyrkelse]].<ref>Hierofant (av ''hiero-'' og gresk «vise»), han som viser det hellige</ref> Det hierofantisk soldyrkelse er hva som hun antagelig førte med seg fra Afrika. Det er dyrkelsen av solguder, og er betydningsfullt grunnet det faktum at hennes foreldre var soldyrkere. Det er også hvorfor hun viser til ulike poetiske vendinger for solen flere steder. Ordet Aurora opptrer åtte ganger, Apollon syv, Phoebus tolv, og Solen to ganger.<ref name="Shields, John C 1980 page 103">Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 «Phillis Wheatley's Use of Classicism»] ''American Literature'' 52.1: 97-111. 2. november 2009., s. 103.</ref> Ordet lys er av stor betydning for henne ettersom det markerer hennes historie. Det betydningsfulle i hennes tekster er at det alluderer fortiden som hun la seg bak seg, men ved å gjenskape disse erfaringene for leseren gir hennes tekster en emosjonell appell som fanger leseren inn.

Men ordet sol, på engelsk ''sun'', kan også bli skrevet som ''Son'' (sønn), noe tilføyer et ordspill på Kristus' sønn som hentyder på hennes bibelske tanker i diktningen.<ref name="Shields, John C 1980 page 103" /> Andre bibelske referanser er blant annet referansene til [[muse]]ne. Mens andre forfattere ofte kaster denne hentydningen tungt rundt seg benytter Wheatley kun frasen «heav'nly muse» i to av sine dikt: : «To a Clergy Man on the Death of his Lady» og «Isaiah LXIII», hvilket signaliserer hennes oppfatning av den kristne guddom og de bibelske effekter som inspirerte hennes verk.<ref>Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 "Phillis Wheatley's Use of Classicism"] American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 102.</ref> Det viser også hvor viktig de bibelske aspekter av hennes poesi faktisk var. Likevel er det hennes bruk av klassiske kilder som markerer hennes originalitet.<ref>Shields, John C. (1980): [http://www.jstor.org/stable/2925190?seq=5 "Phillis Wheatley's Use of Classicism"] American Literature 52.1: 97-111. 2. november 2009, s. 98.</ref> Klassisisme er bruken av språket som opprettholder de formelle aspektene av språket, men som avstår fra standarden. Derfor er Phillis Wheatley, som den første afroamerikaner poet, ikke bare en prestasjon i seg selv, men å plassere seg selv utenfor standarden og finne en skrivestil som fungerte for henne er modig. Forskeren Shields oppsummerer Wheatleys diktning ved å se at de fleste av hennes dikt er «grublende og reflekterende framfor briljante og skinnende».<ref name="Shields, John C 1980 page 100" />