Redigerer Petsjeneger (avsnitt)

==Historie og fall==
[[Fil:Khazarfall1.png|thumb|right|350px|Kart over [[Øst-Europa]] som viser hovedområdene for de petsjenegernes bosettinger, ca. 1015.]]
Fra det 9. århundre e.Kr. hadde petsjenegerne uheldige kontakter med [[Kievriket]]. I mer enn to århundrer foretok de tilfeldige overfall inn i landområdene til rus som til tider ble opptrappet til kriger i full skala (som krigen i 920 mot petsjenegerne som ble ledet av Igor fra Kiev), som omtales i [[Nestorkrøniken]]. Men der var også midlertidige militærallianser som f. eks. felttoget mot bysantinerne i [[943]], under ledelse av Igor.<ref>[[Ibn Haukal]] beskriver petsjenegere som allierte med rus over lang tid, de fulgte rus uten unntak på deres ekspedisjoner til områdene ved Kaspihavet.</ref> I 968 beleiret og angrep petsjenegerne byen Kiev.
En del av petsjenegerne fulgte prinsen av [[Kiev]], [[Svjatoslav I av Kiev|Svjatoslav I]] på felttoget mot Bysants i [[970]] og [[971]], selv om petsjenegerne til slutt la seg i bakhold og  drepte prinsen av Kiev i [[972]]. Ifølge Primar-krøniken lot petsjenegernes [[kahn]] [[Kurya]]  lage et beger av hodeskallen hans etter skikken hos steppe[[nomade]]ne. I konfrontasjonene mellom petsjeneger og rus i [[Vladimir fra Kiev]]s regjeringstid kom de tro parter ut av det med vekslende hell. Vladimir grunnla byen [[Perejaslav]] på slagstedet hvor han hadde beseiret petsjenegerne<ref>kronikøren hevder at byens navn er utledet av det slaviske ordet for "å ta tilbake", på grunnlag av det faktum at Vladimir gjenvant den militære ære fra petsjenegerne.</ref> dette ble etterfulgt av at petsjenegerne led nederlag i Jaroslav I, den vises regjeringstid. Kort etter ble de desimerte petsjenegerne på de pontiske steppene erstattet av et annet [[nomade]]folk, kumanerne eller polovtsyene.

Etter århundrer med strid som omfattet alle deres nabofolk, Det bysantinske riket, Kiev-rus. khazarer og madjarer, ble petsjenegerne utslettet som uavhengig makt i slaget ved Levounion ved et kombinert angrep fra den bysantinske og den Kumanske hæren ledet av den bysantinske keiser [[Alexios I Komnenos]] i [[1091]]. Etter et nytt angrep fra kumanerne i [[1094]] ble mange petsjenegere drept eller assimilert. Ennå en gang ble de angrepet og nedkjempet av bysantinerne i [[slaget ved Beroia]] i [[1122]]. For en tid fantes der fremdeles betydelige samfunn av petsjenegere i Ungarn. Men til slutt opphørte de å eksistere som eget folk og ble assimilert av nabofolk som [[bulgarerne]], madjarene og [[Gagausere|gagauserne]].