Redigerer Peterborough-krøniken (avsnitt)

== Unik forfatterstemme ==
[[Fil:Old Bodleian facade Oxford.jpg|thumb|Bodleian Library, Oxford, fra den gamle fasaden, hvor ''Peterborough-krøniken'' har blitt oppbevart siden tiden med William Laud.]]
Peterborough-krøniken sympatiserer åpent med de fattige, og det gjør redegjørelsen til bortimot enestående engelsk historieskriving enten det er på latin eller på morsmålet. Krøniken fokuserer mer på livet utenfor klosteret enn mange andre krøniker. Den generelle krønike er i sitt vesen verdslig. Mens de fleste andre noterer nasjonale hendelser, som [[kroning]] av en ny konge, er referanser om hva som skjer i de nære omgivelsene rundt klosteret begrenset eller bortimot fraværende. Varsler og gjærtegn blir dekket, men det er sjelden at skriverne diskuterer politiske allianser, noe forfatteren av Peterborough-krøniken gjør med hans angivelse av de biskoper som var alliert med [[Maud av England]], eller lovgyldigheten av klosterregler, noe forfatteren gjør i sin klage over abbed Henry. Munkene som satte sammen fortsettelsen ved Peterborough satte enten bevisst ut en ny retning (kanskje under ledelse av abbed Martin) eller fortsatte en form for annalskriving som var begrenset til deres kloster (som gikk tapt i brannen). Det synes ikke sannsynlig at Peterborough var på noen måte et løssluppent eller verdslig kloster, til tross for beskrivelsen av at drukkenskap førte til brann ettersom klosteret vedvarte i mange år.

Fortsettelsen er også enestående i sine lingvistiske endringer. Mens de kopierte fra Winchester bevarte de ortografien og syntaksen fra sen gammelengelsk, og når de kommer til hendelser hvor ingen tekst kunne kopieres endres språket til en nyere form. Gitt at lånet vill ha skjedd før fortsettelsen synes språkendringene å reflektere enten en dramatisk forsøk på å skrive morsmål, eller en betydning endring i språket i seg selv da normanniske påvirkning spredde seg. Ettersom krøniken er i [[prosa]] er blir ikke poetiske akronismer videreført og således kan forskere som studerer engelsk språkhistorie spore begynnelsen til mellomengelsk i disse skriftene.