Redigerer Peter Paul Rubens (avsnitt)

== Stil og innflytelse ==
[[Fil:Peter Paul Rubens 019.jpg|mini|150px|«Portrett av Hélène Fourment» (''Het Pelsken''), c.&nbsp;1630. Kunsthistorisches Museum, Wien  «Diana» , 1615 [[Gemäldegalerie Alte Meister]]]]

[[File:Marchesa Brigida Spinola-Doria.jpg|mini|150px|«Marchesa Brigida Spinola Doria», 1606]]
Rubens kunstneriske produksjon oppviser en kontinuerlig utvikling og kan grovt inndeles i perioder. Den første omfatter utdanningen og oppholdet i Italia samt de tidligere [[eklektisisme|eklektiske]] arbeidene i Antwerpen. Fargen er tykt pålagt, og maleriene viser store kontraster med kantede skikkelser. Innflytelse fra [[renessanse]]malere som [[Tintoretto]], [[Veronese]] og Tizian synes. En gradvis forandring finner sted fra omkring 1612. Selv om fargen fremdeles er ugjennomskinnelig, er den lysere og [[clair-obscur]]-effektene mindre fremtredende. Rubens malte raskt og lett, hvilket gav opphav til en frodig [[design|stil]] som virket positivt på atelierrutiner og masseproduksjonen av malerier. I den siste fasen fra omkring 1625, oppnådde han en fullstendig beherskning av uttrykksmiddelet, med sin livfulle, frie og uttrykksfulle penselføring, en lysende, gjennomskinnelig farge og en livsbejaende, sensuell følelse for det taktile &ndash; menneskekroppens groper og ulike stoffers struktur &ndash; som har forblitt uovertruffet. Det var dette aspektet av Rubens verker som den samtidige smaken og kunstkritikerne hadde vanskelig for å akseptere, men som var hans største bedrift.{{tr}}

Rubens innflytelse på flamsk, fransk og engelsk maleri har vært enorm. Både [[Antoine Watteau]] og [[Eugène Delacroix]] dro store lærdommer av det subtile forholdet mellom fargene i hans malerier, mens de engelske portrettmalerne på 1700-tallet, [[Joshua Reynolds]], [[Thomas Gainsborough]] og de senere landskapsmalerne [[James Ward]] og [[John Constable]] har lært mye av hans frie måte å behandle fargen på.{{tr}}