Redigerer Pesten i 1710–1713 (avsnitt)

===Resten av Sverige===
[[Norrland]] slapp i stor grad unna. Riktignok kom smitten til [[Söderhamn]], [[Hudiksvall]], [[Härnösand]], [[Sundsvall]] og [[Umeå]] med skip fra Stockholm høsten 1710; men grunnet de strenge karantenebestemmelsene fikk den aldri spre seg. Når den [[demografi]]ske reduksjon ble så enorm i Sverige, skyldtes det også at landet hadde opplevd færre epidemier utover 1600-tallet, slik at [[flokkimmunitet]]en avtok. Boligstandarden hadde forbedret seg med murhus og taktekke av [[teglstein]] som gjorde det vanskeligere for smittede [[svartrotte]]r å ta seg inn, samtidig som bedre [[oppvarming]] gjorde [[lopper]] og [[lus]] mindre oppsatt på å søke til menneskekroppen som [[varmekilde]] og spre smitte. - Da så en aggressiv [[bakterie]] brått dukket opp, var konkvensene fullstendig ødeleggende.<ref>[https://lakartidningen.se/aktuellt/kultur-2/2010/03/pesten-i-sverige-171013-paminde-om-digerdoden/ Berndt Tallerud: «Pesten i Sverige 1710–13 påminde om digerdöden», ''Läkartidningen]</ref>

Hardest rammet var Stockholm og Skåne, i stor grad pga mobiliseringen under store nordiske krig. Alle som kunne, flyktet fra de ekstremt farlige smitteområdene Stockholm og Uppsala - vestover til [[Bergslagen]], der [[svovel]]røyken fra [[gruvedrift]] og smeltehytter siden [[svartedauden]]s dager ble sagt å verne mot pest. [[Overklasse]]n hadde ulike mål: [[Hoff]]et dro til [[Sala]], [[riksråd]]et til [[Arboga]], [[Svea hovrätt]] til [[Västerås]] og bergskollegiet til [[Falun]]. Derfor var det strenge karantenebestemmelser her. I traktene rundt Sala fikk ingen ta imot fremmede nærmere byen enn tre mil.<ref>[https://lakartidningen.se/aktuellt/kultur-2/2010/03/pesten-i-sverige-171013-paminde-om-digerdoden/ Berndt Tallerud: «Pesten i Sverige 1710–13 påminde om digerdöden», ''Läkartidningen]</ref>