Redigerer Perserkrigene (avsnitt)

==Dareios' invasjon==

[[Fil:Darius-Vase.jpg|thumb|[[Dareios I]]]]

De siste restene av opprøret ble slått ned innen [[493 f.Kr.]] av den persiske flåten som bestod av skip fra Egypt og Fønikia. Opprøret ble brukt som en mulighet til å utvide imperiets grenser til øyene i det østlige Egeerhavet, mange av disse hadde ikke vært under perserne tidligere, og [[Marmarahavet|Propontis]] (Marmarahavet). Mens den joniske byen Milet ble plyndret, dens templer ranet og befolkningen gjort til slaver eller bosatt andre steder, fant de andre joniske byene perserne overraskende milde i etterkant av opprøret. Dareios tok direkte kontroll over de nye bosetningene i regionen gjennom sin svigersønn [[Mardonios]]. Det flate skattesystemet ble byttet ut med en progressiv skatt basert på jordeiendommene til hver by. Demokratier ble etablert i noen, kanskje alle, av de joniske bystatene, fanger ble reintegrert i deres hjembyer, og Dareios oppmuntret aktivt den persiske adelen i området til å delta i gresk religiøs praksis, særlig de som hadde med [[Apollon]] å gjøre. Nedtegnelser fra denne perioden indikerer at den persiske og greske adelen begynte å gifte seg med hverandre, og barna til den persiske adelen fikk greske istedenfor persiske navn. Dareios' forsoningspolitikk ble brukt som en slags propagandakampanje mot fastlandsgrekerne, slik at da Dareios sendte sine heralder gjennom Hellas i 491 og krevde underleggelse, aksepterte innledningsvis de fleste bystatene tilbudet.

===Mardonios' felttog===
Våren [[492 f.Kr.]] samlet en ekspedisjonsstyrke ledet av Mardonios seg i [[Kilikia]]. Flåten dro opp langs kysten av Egeerhavet, fjernet tyrannene, erobret [[Thasos]] og nådde Akanthos (landtangen på halvøya Athos). Hæren krysset Hellespont, Thrakia og Makedonia og underla seg alle folk på veien. Thrakia ble reorganisert under en satrap, og Makedonia ble redusert til en alliert som klientstat. Flåten til Mardonios forliste i uvær ved fjellet [[Athos]]. Ifølge Herodot mistet han 300 skip og 20&nbsp;000 menn. Mardonios gav da ordre om å vende hjem. Vrygiene, en lokal thrakisk stamme, sørget for den hardeste motstanden, de klarte til og med å såre Mardonios i et nattraid, men ble til slutt kuet av de tilbakevendende styrkene.

Om dette felttoget burde inkluderes som et forsøk på invasjon av Hellas er omdiskutert. Noen moderne historikere har hevdet at Mardonios sin opprinnelige hensikt var å kue Athen, dette var også meningen til Herodot. Men siden både Thrakia og Makedonia ble fullstendig avskåret av det joniske opprøret, var en gjenerobring av området nødvendig med eller uten et videre felttog i Hellas. Den virkelige hensikten med felttoget blir antagelig aldri kjent, men resultatet av felttoget var at den persiske makten var tilbake på Balkan. Siden grensene til dagens hellenske republikk ble krysset, er felttoget inkludert i alle greske historiebøker.

===Felttoget til Daris og Artafernes===
{{utdypende artikkel|Slaget ved Marathon}}

[[Fil:Archers frieze Darius palace Louvre AOD487.jpg|thumb|Lansesoldater, ca. 510 f.Kr., [[Louvre]]]]

I [[490 f.Kr.]] samlet Datis og Artafernes en ny persisk hær i Kilikia med tanke på å gå mot [[Attika]] og [[Eretria]] for å straffe dem for deres støtte til jonierne. Herodot sier at deres flåte bestod av 600 triremer, men sier ikke hvor mange transportfartøy som deltok. Han nevner heller ikke antallet persere eller grekere i landstyrkene. Blant andre antikke kilder sier [[Simonides fra Keos]] som i likhet med Herodot var nesten samtidig, at felttoget bestod av 200&nbsp;000. Senere forfattere gir andre tall, [[Cornelius Nepos]] anslår det til 200&nbsp;000 [[infanteri]]ster og 10&nbsp;000 [[kavaleri]]ster, [[Plutark]] og [[Pausanias (geograf)|Pausanias]], uavhengig av hverandre, oppgir antallet 300&nbsp;000, mens [[Platon]] og [[Lysias]] hevder 500&nbsp;000.

[[Fil:Persepolis Apadana noerdliche Treppe Detail.jpg|left|thumb|Persiske soldater. Utskjæringer i [[Persepolis]].]]

Den persiske styrken seilte fra Samos til Naxos, hvor innbyggerne flyktet til fjellene. Perserne spredte seg over [[kykladene]], der befolkningen overgav seg til den persiske kongen. Deretter dro perserne videre og beleiret Eretria, der innbyggerne, bare etter seks dager, overga seg. Byen ble så jevnet med jorden, og templer og helligdommer ble plyndret. Herodot hevder at mesteparten av befolkningen ble tatt til fange og holdt i Euboia utenfor kysten av Attika, men Eretria sendte syv skip til slaget ved Salamis ti år senere, noe som betyr at en betydelig del av befolkningen måtte ha overlevd og gjenoppbygget byen.

Den persiske flåten hadde med seg [[Hippias]], sønn av den tidligere tyrannen [[Peisistratos]] i Athen, kanskje i håp om å etablere et propersisk tyranni i Athen. De fleste antikke forfattere er enige om at det var på grunn av rådet Hippias ga at hæren landet i Attika, nær [[Marathon]]. [[Pheidippides]], en profesjonell budbringer, ble sendt til [[Sparta]] etter hjelp, men en festival ([[Karneia]]) forhindret spartanerne i å forlate byen, eller alternativt på grunn av [[heloter|helotenes]] opprør nevnt av Platon. Til slutt var [[Plataiai]] de eneste allierte athenerne hadde i [[slaget ved Marathon]]. Plataiai hadde dannet en allianse med Athen sent i det [[6. århundre f.Kr.]]

Athenerne og plataierne klarte å slå perserne i slaget. Legenden skal ha det til at etter slaget ble det sendt en budbringer tilbake til byen for å fortelle innbyggerne om at athenerne hadde seiret og at de skulle stå imot perserne. Han løp antageligvis de 32 km gjennom den nordlige ruten fremfor de 40,8 km til den sørlige, fra Marathon til Athen, ropte Νενικήκαμεν! («vi har seiret»), brøt sammen og døde. Herodot forteller ikke om dette, og fortellingen dukket ikke opp før Plutark (46–127 e.Kr.) som gir ham navnet Thersipos eller Eukles. [[Lukian av Samosata]] gir ham navnet Philippides (ikke Pheidippides). Det skal bemerkes at i noen middelalderske utgaver av Herodot oppgis navnet på budbringeren mellom Athen og Sparta til Philippides og i noen moderne utgaver foretrekkes dette navnet. Denne legenden var inspirasjonen for dagens olympiske øvelse, [[maraton]].

De persiske kommandantene håpet etter slaget å ta Athen uten motstand, seilte med sin flåte rundt Kapp Sunion og prøvde å lande ved Phaleron. Athenske ledere forutså trekket, og da perserne ankom Phalernon ble de møtt av en athensk hær. Etter dette seilte perserne beseiret tilbake til Asia.

=== Betydningen av slaget ved Marathon ===
[[Fil:Persepolis The Persian Soldiers.jpg|thumb|300px|Apadana Hall, [[Persia|persiske]] og [[Medere|mediske]] soldater]]

Følgene av slaget ved Marathon var dramatiske for begge parter i konflikten. Athenerne hadde vist sine krigsegenskaper mot de persiske styrkene som, hvis vi skal tro Herodot, var en ganske stor sådan. Grekerne så at de hadde en mulighet til å stå i mot den overveldende persiske hæren, og like etter Marathon ga et flertall av de greske bystatene opp båndene til Persia og gikk over til athenerne og spartanernes side.

Det viktigste var trolig effekten slaget hadde på perserne. Marathon var deres første nederlag i nærkamp siden kong [[Kyros den store]]s dager, nesten to generasjoner før. Mens det joniske opprør, persernes dårlige prestasjoner på sjøen og nedbrenningen av Sardis stod for umiddelbare trusler mot persernes besittelser i området, signaliserte Marathon en trussel mot hele den vestlige delen av riket.

Perserne hadde ikke klart å slå jonierne på havet, men de hadde klart å opprettholde makten på grunn av sin overlegne landstyrke. Nå som landstyrken også hadde vist svakheter, hadde perserne vist seg sårbare både til lands og til havs mot den relativt lille bystaten Athen.