Redigerer Pergamonalteret (avsnitt)

=== Alteret til slutten av antikken ===
Romeren Lucius Ampelius skrev ''Liber Memorialis'' («Notatbok»), antagelig på 200-tallet e.Kr., at «Ved Pergamum er det et stort marmoralter, 12 meter høyt, med kolossale skulpturer . Det viser også en ''Gigantomakia''.»<ref>Woelfflin, E., red: (1873): ''Pergamo ara marmorea magna, alta pedes quadraginta cum maximis sculpturis; continet autem gigantomachiam'', 8,14</ref> Det er den ene av kun to skriftlige referanser fra antikken om de berømte skulpturene ved Pergamonalteret.<ref>Lucius Ampelius: ''Liber Memorialis'', [https://www.hs-augsburg.de/~harsch/Chronologia/Lspost04/LuciusAmpelius/luc_mea1.html#08 kapittel VIII (Miracula Mundi)], latinsk tekst</ref>

Den andre er en kommentar fra geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] som sammenligner offerpraksis i Olympia med den i Pergamon: «Alteret til den olympiske Zevs er omtrent like langt unna fra [[Pelops|Pelopiom]] og helligdommen til Hera, men det er i fronten av begge. Noen sier at det ble bygget av idaiske [[Herakles]], andre av de lokale heltene to generasjoner senere enn Herakles. Det er laget av asken fra lårene til de som ble ofret til Zevs, og det samme er alteret ved Pergamon. Det er et askegrå alter av [[Samos|samosisk]] Hera, ikke så mye større enn det i Attika som athenerne kaller ’improviserte ildsteder’.»<ref> Pausanias: ''Description of Greece'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=urn:cts:greekLit:tlg0525.tlg001.perseus-eng1:5.13.8 5.13.8].</ref>

De eneste grafiske representasjonene av alteret er på mynter fra [[Romerriket]], som viser alteret i stilisert form. Fraværet av skriftlige kilder fra antikken om alteret er overraskende ettersom antikkens forfattere ellers skrev mye om slike kunstverk. Lucius Ampelius anså alteret for å være et av verdens underverker. En mulighet er at romerne ikke anså dette hellenistiske alteret som viktig ettersom det ikke stammer fra den klassiske epoken med gresk, spesielt attisk kunst. Bare denne kunsten ble ansett som betydelig og verdt å nevne. Dette synet ble hevdet av tyske forskere fra 1700-tallet, spesielt etter at arbeidet til den tyske arkeologen og kunsthistorikeren [[Johann Joachim Winckelmann]] ble kjent.<ref>Gossman, Lionel (september 2006): [https://www.jstor.org/stable/10.1086/509148 «Imperial Icon: The Pergamon Altar in Wilhelminian Germany»], ''The Journal of Modern History'', '''78'''(3), s. 551-587 </ref><ref name="visual-arts-cork">[http://www.visual-arts-cork.com/antiquity/pergamon-altar.htm «Altar of Zeus: Pergamon»], ''Visual-arts-cork.com''</ref>