Redigerer Per Græsli (avsnitt)

== Etter krigen ==

I juli 1945 ble Græsli utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, og tildelingen ble utført ved Karolinska Sjukhuset, av Sven Oftedal.  Fru Græsli var tilstede ved overrekkelsen.<ref name=SA450801>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Da dr. Græsli fikk ridderkorset |avis=Stavanger Aftenblad |dato=1945-08-01 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2023-05-18 }}</ref>
Græsli fikk ordenen for «fortjenester ydet politiske fanger i Tyskland 1942-1945».<ref>{{ Kilde bok |utgivelsesår=1947 |tittel=Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947 | forlag=Grøndahl |url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040348001 | side =485}}</ref>

I bladet ''VVN-Nachtrichten'', for tidligere fanger fra konsentrasjonsleirene, gir den tidligere tyske fangen Franz Ballhorn i 1948 Græsli et svært varmt skussmål.  Han omtaler Græsli som «den norske bjørnen»: «''Sven Oftedal og Per Græsli har reist seg uforgjengelige minnesmerker i hjertene hos sine kamerater fra Sachsenhausen''».<ref name=SA481020>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= -De hører til de sanne helter |avis=Stavanger Aftenblad |dato=1948-10-20 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2023-05-18 }}</ref>

Hetland kommune reiste i 1949 en minnestein over de 53 fra kommunen som mistet livet under verdenskrigen.  Navnene til samtlige falne er inngravert, inkludert navnet Per Græsli. Steinen ble reist på kirkegården ved [[Frue kirke|Hetlandskirken]]. Utkast til steinen er laget av [[Erik Haugland]].<ref name=SA491125>{{kilde avis|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Minnesmerket over Hetlands falne blir avduket søndag |avis=Stavanger Aftenblad |dato=1949-11-25 |url-tilgang=abonnement |besøksdato=2023-05-18 }}</ref>

I Stavanger er Græsli hedret med gatenavnet Doktor Græslis vei i bydelen [[Våland]].