Redigerer Pendelferge (avsnitt)

=== Voith Schneider ===
[[File:MV Lymington.jpg|thumb|MV «Lymington» på Yarmouth, Isle of Wight, 1963.]]
I mellomkrigstiden ble en ny fremdriftsmetode utviklet, den såkalte ''Voith Schneider-propellen'' (VSP) i Tyskland. Dette propellsystemet består av en roterende skive med såkalte «propell-vinger», fremstillende roterende blad i en krans. Når skiven rotere, vil bladene vrir seg for å «gripe ta» og skyve vannet for å genere fremdrift og skape høy manøvreringsevne.<ref>[https://www.nb.no/items/66cf0969850779a23ccf32056ac8ca94?page=251&searchText=Voith%20Schneider NB: Teknikkens vidundere : i fartens tidsalder. B. 2]</ref> En av de første båtene som var utprøvd med denne fremdriftsmetoden var passasjermotorbåten «Kempten» som fungerte som fergefartøy i [[Bodensjøen]] i 1931. Dette unike systemet er svært effektiv i sammenligning med andre propellbaserte fremdriftsmetoder, men er teknisk komplisert, svakere i ytelsesevne og sterkt sårbart for fremmedelementer på grunt farvann. Derfor har VSP-systemet ikke sterk utbredelse blant pendelfergene på åpen sjø, og fergeoperatører måtte ha gitterbeskyttelse omkring de nedstikkende bladene.<ref>[https://www.quora.com/What-are-the-pros-and-cons-of-the-Voith-Schneider-Propeller-compared-to-more-traditional-propeller-and-rudder-designs Quora: What are the pros and cons of the Voith Schneider Propeller compared to more traditional propeller and rudder designs?]</ref> Men VSPs effektivitet fulgt til betydelig innsats for å muliggjøre dette for både åpen farvann og grunt farvann. 

Den første pendelfergen med VSP er den britiske fergen «Lymington» i 1938. Jernbaneselskapet Southern Railways (SR) som var ansvarlig for jernbanetrafikk mellom London og den engelske kanalkysten, investert i fergerutetrafikk til [[Isle of Wight]] og [[Kanaløyene]] - og «Lymington» på 403 grt var bygd som en teknologidemonstrasjon med plass for 516 passasjerer og 17 biler i et 45,1 meter langt og 8,0 m bredt skip med to VSP propeller forut og akterut. I senere tid har det blitt utarbeidet praktiske arrangementer omkring propellsystemet, minst fire alternativer finnes, to VSP langs akselengden, to VSP i hver ende, to VSP forut og en VSP akterut, og to VSP i diagonal arrangement til babord og styrbord, ment for mindre ferger.<ref>[https://voith.com/corp-en/industry-solutions/marine-technology/ferries-and-passenger-ships.html?89512%5B%5D=0 Voith Ferries and Passenger Ships]</ref> 
[[File:MV Victoria of Wight docked.jpg|thumb|left|MV «Victoria of Wight» i 2018]]
Mer enn 420 pendelferger over hele verden har VSP-propelldrift, blant annet store pendelferger som de italienske fergene «Riace» på 2,377 tonn, 102 m lengde og 18,82 m med kapasitet for 500 passasjerer og 79 personbiler eller 12 jernbanevogner fra 1983 og søsterskipet «Fata Morgania» fra 1987, som var de første italienske jernbaneferger med VSP. De er større varianter av [[Agata-klassen]] på 2 bilferger fra 1973 til 1974, med «Agata» på 1,310 tonn, 77,74 m lengde og 16,52 m med plass for 92 biler og 400 passasjerer.<ref>Train Ferries of Europe, s. 256-257</ref> I sentrale Europa finnes de fleste VSP-utstyrte pendelferger i elver, hvor disse blant annet kunne være meget grunt ved å ha diagonal motorarrangement, men disse finnes også ute i hav som ferjesambandet mellom Norddeich på fastlandet og øya [[Norderney]] i Tyskland. Ferjerederiet ''Aktiengesellschaft Reederei Norden-Frisia'' har en flåte av ferjefartøyer med vribare propell (propell med vribare blader), men det største er «Frisia III», et høykapasitetsfartøy med plass for 1,500 passasjerer og 60 biler på et 74,3 m langt og 13,4 m bredt skip på 1,786 gt. I likhet med det noe mindre søsterskipet «Frisia IV» på 1,574 gt som også har panoramadekk høyt hevet over bildekket og salongsdekk under, har rederiets flaggskipet fra 2015 fire VSP propeller.

Suksessen med «Lymington» som vedvarte i ferjesambandet mellom Lymington og Yarmouth på Isle of Wight fram til 1973, fulgt til at etterfølgende lokalferjer omkring Isle of Wight vil være utstyrt med VSP-propelldrift. SR ble nasjonalisert, slik at fergerutetrafikken var underlagt ''Sealink'' fram til 1984, da ble fergetjenesten solgt til rederiet Sea Containers som arrangert fram lokalferjerederiet ''Wightlink'' som eksisterer i dag. (2021) I nyere tid blir Wightlink-fergene større, men noen få blir høyere som «St. Claire» på seks dekk inkludert tre bildekk på et 86 m langt og 18 m bredt skrog på 5,359 gt fra 2001, og «Victoria of Wight» levert til Wightlink er en jumboferge i miniatyr på 8,041 tonn på 89,7 m lengde og 19,4 m bredde med plass for 1,208 passasjerer og 178 biler. Den er hybriddrevet, en ''batterihybrid'' med dieselelektrisk motor og assistansebatterier, som levert strøm til fire VSP propeller, to forut og to akterut.