Redigerer Peloponneskrigen (avsnitt)

====Bakgrunn====
[[Fil:Pericles_bust.jpg|thumb|150px|Perikles]]
I [[433 f.Kr.]] utviklet det seg en konflikt mellom polisene [[Korfu|Korkyra]] og [[Korint]]. I den forbindelse måtte Korkyra be Athen om hjelp, en allianse som ville bety at Athen kom i konflikt med Korint og hennes allierte Sparta. Dette ville bety et brudd på trettiårsavtalen, som forbød Athen å utvide sitt imperium. Forespørselen fra Korkyra førte til en heftig debatt i folkeforsamlingen i Athen, men til slutt fulgte alle rådet til [[Perikles]] om å inngå alliansen.

Sparta hadde stadig [[helotene]] som en intern trussel, og var lite villige til å gå til krig mot Athen. Spartanerne innså at Athen hadde brutt trettiårsavtalen, noe som betydde krig, men  var mer interessert i å få i land en diplomatisk løsning.

Det første diplomatiske forsøket gikk mot Perikles selv, den mektigste mannen i Athen, og den mest ivrige i Athens ekspansasjonspolitikk. Sparta prøvde å vende athenerne mot Perikles ved å bruke hans slekt, [[Alkmaionidene]]s, mot ham, en slekt det hvilte en forbannelse over. Klarte de å få athenerne til å [[Ostrakisme|ostrakere]] Perikles var det langt mer sannsynlig at Athen ville inngå et diplomatisk kompromiss. Men Sparta mislyktes, for Perikles klarte å overbevise sine medborgere til å avvise det spartanske kravet.

Sparta prøvde nok et diplomatisk forsøk på å avverge krigen. Denne gangen ba de Athen om å heve vedtekten mot [[Megara]]. Athen hadde straffet Megara med å hevde at de hadde krenket religionen ved å dyrke i et område som var tilæret gudinnen [[Demeter]]. Som straff ble megarerne nektet adgang til [[agora]] i [[Athen]] og alle havnene i det athenske imperiet.

Spartanerne lovte å unngå krig hvis Athen opphevet straffen, men Perikles agiterte for at vedtaket skulle stå bi. Etter kort tid fikk han de fleste athenerne over på sin side, og krigen var ikke til å unngå.