Redigerer Pegaso (avsnitt)

===Busser===
I likhet med lastebilene var det også et meget stort behov for busser for kollektivtrafikk, spesielt for å holde den spanske nasjonaløkonomien gående når arbeidere skulle til sine arbeidsplasser. Hispano-Suiza-bussene dominerte nesten hele bussmarkedet i tiden før krigsutbruddet i 1936, og da produksjonen smått, men sent, startet - var det bare å bruke Type 66-lastebilchassiset for å bygge buss. Med den dieseldrevne Pegaso II kunne Ricart tilby nye bussmodeller basert på dette chassiset. som det kunne reises [[karosseri]] på, enten hos ENASA eller andre karosserimakerne. Men Ricart var en fremtidsorientert mann som ikke bare ville starte på bar grunn, han etterlyste også innovative tenkning, som demonstrert med sportsbilene og Z-207 ''Barajas'' lastebilen, innenfor bussfremstillingen.

Selvbærende buss, det som het ''Monocasco'', ble en realitet da den første bussen av type Z-403 ble offentliggjort i 1950. Chassiset ble tatt bort til fordel for en selvbærende konstruksjon som kunne bære sin egen vekt og dermed bare trengte et lite hjulunderstell. Z-403 ble en stor suksess for Pegaso som solgte {{nowrap|1 186}} busser av denne typen mellom 1950 og 1957, fordelt på ''Normal'' med 43 sitteplasser og ''Pullman'' for lengre reiser med 32 sitteplasser. Den kunne også ha ulike motoralternativer, som ''Pegaso Diesel'' og ''Pegaso III'' med bensinmotor. Den meste kjente varianten var halvannendekkerbussen Z-403 Monocasco som var et yndet transportalternativ som flybuss for det statlige flyselskapet [[Iberia]], da den hadde midtmotor. Bussen ble etterfulgt fra 1961 med Pegaso ''Monotral'', også en selvbærende buss, som var lisensprodusert fra Viberti i Italia.<ref name=S22>Made in Spain, s. 22</ref>

Busschassiser var ikke tatt bort fra produksjonsfasilitetene, som sett med Z-407 ''El Millionario'' (Millionæren) basert på Z-207 lastebilchassiset. Tilnavnet var ikke godt ment, for utviklingsarbeidet hadde blitt så kostbart at prosjektet til slutt måtte stoppes. Z-404 ble bygget på det samme kriteriet og solgt som bybuss i de spanske storbyene, hvor det også var sterk etterspørsel etter [[trolleybuss]]er. Som svar på dette utviklet ENASA trolleybussvarianten Z-501, som på 1960-tallet ble erstattet med de mer kapable trolleybussene ''8010'', som var basert på den franske boggibussen fra Vetra. ENASA hadde kjøpt til seg lisensrettigheter for Pegaso, og de treakslede trolleybussene ble et meget vanlig syn på de spanske trolleybusslinjene.<ref name=S22/> Karosserifirmaer som Seida påtok seg ansvaret for å reise karosseri på disse Pegaso-bussene.

I motsetning til Pegaso-lastebilene var bussene ikke uten interne utfordrere på det spanske markedet for busser. ''Barreiros'', SAVA (''Sociedad Anónima de Vehículos Automoviles''), ''Obradors'' og ''Irizar'' kappet også om å vinne til seg ordrer på bussflåter i de mange busselskapene.
<gallery widths="200px" heights="160px">
Fil:Pegaso Z-401 portacoches.jpg |Pegaso Z-401 som turnebuss med Pegaso sportsbil på taket
Fil:Camionyautobuspegaso.jpg |Leketøy basert på Pegaso kjøretøyer, den til høyre er Pegaso Z-404 som halfcab buss.
File:Mohn 69 MLLV.jpg |Pegaso 6035-5 buss med en karakterisk grill i tjeneste for Mohn S.L., Barcelona 1976
Fil:Pegaso 6038 (EMT Madrid).jpg |Pegaso 6038 buss i Madrid
</gallery>