Redigerer Peder Anker (avsnitt)

== Statsmann ==
For sine fortjenester ble Anker i 1809 ridder, senere kommandør og i 1812 kommandør med storkors av [[Dannebrogordenen|Dannebrog]]. I krigsårene fra 1807 sto han prins [[Christian August]] nær og fikk kontakt med svenske politikere gjennom sin svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1814 lot han seg bevege av prins [[Christian Frederik]] til å delta i [[stormannsmøtet på Eidsvoll]] (ofte kalt Notabelmøtet) den [[16. februar]]. Ved valgene til [[Riksforsamlingen]] ble han representant for Akershus amt og var senere forsamlingens første president. Han tilhørte her [[unionspartiet]], men spilte for øvrig ingen fremtredende rolle. Resten av året holdt han seg også utenfor de politiske begivenhetene.<ref>{{PolSys|10137}}</ref>

Etter at unionen var bragt i stand, trådte han derimot inn i den nye regjeringen. Den 18. november ble han utnevnt av [[Carl III Johan|Carl Johan]] til [[statsminister]] og sjef for den norske statsrådsavdelingen i [[Stockholm]]. Han inntok aldri noen ledende stilling i regjeringen, men var alltid virksom som megler mellom kongen og finansministeren, grev Wedel, når disse var uenige. Da Wedel gikk ut av regjeringen, søkte også Anker avskjed, og dette ble innvilget fra 1. juli 1822. Han flyttet da tilbake til Bogstad hvor han tilbragte sine siste levedager.

Anker var en av de 41 ledende norske borgere som bidro til å gjøre [[Liste over givere ved opprettelsen av Det Kongelige Frederiks Universitet|opprettelsen]] av Det Kongelige Frederiks Universitet ([[Universitetet i Oslo]]) mulig gjennom donasjoner. I 1822 ble Peder Anker utnevnt til ridder av [[Karl XIIIs orden]].

Anker ble utnevnt til ridder av den svenske [[Serafimerordenen]] den 28. januar 1815 på Stockholm slott. Hans ridderplate med [[slektsvåpen]]et henger i [[Riddarholmskyrkan]] i Stockholm.<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 214-215</ref>