Redigerer Pedagogisk-psykologisk tjeneste (avsnitt)

==Oppgaver og tjenestetilbud==

PPT har vært i konstant utvikling siden etableringen. [[Norske skolelover|Skoleloven i 1959]] ga ingen retningslinjer for det skolepsykologiske arbeidet. Det skjedde først ved ny [[‹|Grunnskolelov i 1969]] og ble ytterligere behandlet etter det nye [[Norske skolelover|skoleloven av 1976]] (integreringsloven). Den nye skoleloven i [[1976]] medførte også økt fokus på PPT som fikk sin egen [[Norges offentlige utredninger|offentlige utredning]] i [[1983]] (NOU: 1983- [[Flekkøyutvalget]]). Utredningen ble et løft for PPT, men var preget av de gode intensjoner ved at PPT skulle ivareta det meste av det som var vanskelig i skoleverket. I [[1986]] kom [[St.meld.]] nr.61 som førte de gode intensjoner videre, men som også fokuserte PPT som skolverkets sakkyndige instans. Det skulle bli starten på en utvikling av tjenesten fra å være en faginstans som hjelper barn, elever, foresatte, lærere i skole og barnehage i det daglige arbeidet med undersøkelser, hjelp, råd og veiledning, til også å bli en saksbehandlingsinstans som skaffer grunnlag for forvaltningens saksbehandling og vedtak. De nye [[forskrift]]ene for PPT i [[1991]] ga tjenesten et vidt spekter oppgaver å arbeide med, men fokusen på tjenestens sakkyndighetsoppgaver var betydelige.

===Opplæringsloven===
Grunnskoleloven av 1969 ble erstattet av opplæringsloven som ble vedtatt i [[1999]]. Det er hovedsakelig kapittel 5 i Opplæringsloven som omhandler spesialundervisning og PPT.

Ifølge opplæringsloven § 5-6 skal hver kommune ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal hjelpe skolene i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. Tjenesten skal også sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det. [[Lærling]]er og lærekandidater har samme tilgang på pedagogisk-psykologisk tjeneste som elever i de videregående skolene.

PPT skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjøres ved vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak for barn i [[førskolealder]] og elever i [[grunnskolen]], og for voksne med rett til opplæring (bl.a. §5-1, 5-3 og 5-7).
Opplæringsloven krever også sakkyndig vurdering i en del andre tilfeller, blant annet når det er behov for å vurdere
*fremskutt eller utsatt [[skolestart]]
*registrering av elever på annet trinn enn jevnaldrende
*helt eller delvis fritak fra [[opplæringsplikt]]en
*behov for [[tegnspråk]]opplæring
*behov for [[punktskrift]]opplæring for blinde og sterkt svaksynte elever
*sakkyndig vurdering ved søknad om inntak på utdanningsprogram i videregående skole på særskilt grunnlag