Redigerer Pavekonspirasjonen (avsnitt)

== Rettssak mot fem katolske lorder ==
Oates ble mer modig og anklaget fem katolske lorder; [[William Herbert, 1. marki av Powis|jarlen av Powis]], [[William Howard, 1. vicomte  Stafford|vicomte  Stafford]], [[Henry Arundell, 3. baron Arundell av Wardour|lord Arundell av Wardour]],  [[William Petre, 4. baron Petre|lord Petre]] og [[John Belasyse, 1. baron Belasyse|lord Belasyse]]. Alle disse var involvert i sammensvergelsen for å få kongen myrdet, hevdet han. Kongen skal etter sigende ha ledd høyt av anklagene, men jarlen av Shaftesbury fikk lordene arrestert og sendt til [[Tower of London]] i påvente av rettssak i [[House of Lords|overhuset]]. Seilende på den antikatolske hatbølgen forlangte Shaftesbury offentlig at kongens bror, Jakob Stuart, burde bli ekskludert fra kongelig arverekkefølge, noe som førte fram til [[etterfølgerkrisen]]. Den 5. november 1678 brente folk bilder av paven framfor de av [[Guy Fawkes]].<ref name="Williams, Shelia p. 104-118"/> Ved slutten av året hadde parlamentet utstedt en lov, [[den andre testloven]], som ekskludert katolikker fra å være medlemmer av begge husene (en lov som ikke ble opphevet før i [[1829]]).

Den 25. oktober 1678 ble lordene Arundell, Stafford, Powis, Petre, og Belasyse arrestert ved begjæring fra overhuset og sendt til Tower of London. Den 1. november besluttet overhuset å føre riksrett mot de «fem pavelordene». Den 23. november ble alle papirene til Arundell beslaglagt og undersøkt av overhusets komité; den 3. desember fant en storjury i [[Middelsex]] de fem lordene skyldige [[høyforræderi]]; og den 5. desember annonserte [[Underhuset (Storbritannia)|underhuset]] at de var klar for å anklage Arundell. En måned senere ble parlamentet oppløst, og høringene ble avbrutt. Etter en del diskusjon i mars 1679 ble det besluttet av begge husene at oppløsningen ikke hadde gjort begjæringen om riksrett ugyldig. 

Den 10. april 1679 ble Arundell og tre av hans kollegaer, unntatt Belasyse som var for syk, ført til overhuset for å stå til rette mot anklagene. Arundell klagde på usikkerheten i de anklager som ble fremmet mot ham, og tryglet de adelige om å få dem redusert for kun de som var sikre. Men denne bønnen ble nedstemt den 24. april som uregelmessig, og den 26. april ble fangene igjen ført fram for overhuset og beordret å endre deres begjæring om skyldspørsmålet. Arundell svarte ved kort å erklære seg ikke skyldig. Rettssaken mot de fem lordene ble kort tid etterpå satt for 13. mai, men en krangel mellom de to husene om enkeltpunktene i prosedyren, og lovligheten i å tillate biskopenes tilstedeværelse i en verdslig rettssak, fulgt av en oppløsning, forsinket saken fram til 30. november 1680. På denne dagen ble det besluttet å først fortsette med lord Stafford som ble dømt til døden den 7. desember og halshugd den 23. desember. 

Den 30. desember ble bevisene mot Arundell og hans tre medfanger erklært klare, men de offentlige høringene stoppet opp. Petre døde i fengselet i 1683, og hans ledsagere ble værende fengslet fram til 12. februar 1684, det vil si for fem år og nær fire måneder, da en appell om å løslate dem for kausjon ble innvilget. Den 21. mai 1685 kom Arundell, Powis, og Belasyse til overhuset for framføre ansøkning om at anklagene mot dem ble annullert. Dagen etter ble ansøkningen innvilget. Den 1. juni 1685 ble deres frihet formelt sikret dem på grunnlag av vitnene mot dem hadde begått mened, og den 4. juni ble den døde Staffords tap av ære formelt reversert.