Redigerer Paus (avsnitt)

== Peder Povelsson Paus (1590–1653) og hans etterkommere ==
[[File:Nova et accurata tabula episcopatuum Stavangriensis, bergensis…. - no-nb krt 00534.jpg|thumb|«[[Øvre Telemark|Tellemarck]]» er markert i hvitt i dette kartet fra 1636]]
[[File:Kvitseid old church (1200 A.D.).jpg|thumb|[[Kviteseid gamle kirke]], der [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) virket som sogneprest og prost og der han er begravet under kirkegulvet øverst i [[kor (arkitektur)|koret]]]]
[[File:Kviteseid Gaard.jpg|thumb|[[Kviteseid gård]] sett fra [[Kviteseid gamle kirke]]. Den gamle hovedbygningen brant ned i 1764 og gården ble bygget opp på nytt i 1760-årene.]]
[[Peder Povelsson Paus]], som hele den nålevende slekten stammer fra, ble født i Oslo i 1590. Han var elev ved [[Oslo katedralskole|Oslo domskole]], hvor biskop [[Niels Clausen Senning]] i 1609 valgte ham ut som 3. sanger ([[Alt (stemme)|alt]]) ved domskolens kor. Han ble i 1611 student ved Københavns Universitet og er den første nordmannen som er innført i den eldste bevarte immatrikuleringsprotokollen, under navnet ''Petrus Paulli[nus] Asloensis''. Før 1617 var han blitt rektor ved [[Skien]]s latinskole og året etter [[kapellan]] i [[Vinje]], hvor han rundt 1621–22 ble sogneprest. Kallet i Vinje var imidlertid dårlig betalt. Midtvinters 1633 tok han permisjon fra embedet og reiste til Christiania, hvor han fikk stilling som tolvprest. Som tolvprest forestod han gudstjenesten i domkirken klokken 12 på søndager, der en del av [[katekisme]]n ble lest og forklart; denne gudstjenesten var særlig beregnet på unge mennesker. Samme år søkte og fikk han embedet som sogneprest i det rike prestegjeldet [[Kviteseid]]. Han ble deretter umiddelbart valgt av prestekollegiet til prost over Øvre Telemark, og ble sittende i embedet til sin død i 1653. I hans levetid var Øvre Telemark et av omkring 40 prostier som Norge var inndelt i, og blant de geografisk største. Han bodde på embedsgården [[Kviteseid gård]], i likhet med flere av sine etterkommere. Tradisjonen om Peders svære legemskrefter er overlevert i Kviteseid til våre dager. Peder ble begravet under [[Kor (arkitektur)|koret]] inne i [[Kviteseid gamle kirke]]. Sønnen [[Povel Pedersson Paus|Povel Paus]] skrev det latinske diktet ''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'' til minne om faren.<ref name=Finne-Grønn1943a /><ref name=JLQomPederPovelsen />

[[File:Ms.4 744 b Paus - håndskrift fra 1653 i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, minnedikt på latin forfattet av sogneprest Povel Pedersson Paus til minne om faren Peder Povelsson Paus, prost i Øvre Telemark.jpg|thumb|left|Sogneprest [[Povel Pedersson Paus]]' (1625–1682) sørgedikt på latin over faren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) fra 1653. Diktet hang til 1800-tallet i [[Kviteseid gamle kirke]].]]
Peder Paus' utnevnelse til sogneprest i Vinje ble starten på en sterk tilknytning til [[Øvre Telemark]] de følgende 200 år, der flere embeder gikk i arv i familien i mye av 16- og 1700-tallet.<ref name=Finne-Grønn1943a /> [[Jon Nygaard]] skriver at «de viktigste norske patrisierfamiliene som besatte embets- og forvalterstillingene i Øvre Telemark, var [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], Paus og [[Ørn (slekt)|Ørn]]». Sammen utgjorde disse slektene og enkelte andre det Nygaard kaller et «sammenfiltret embetsaristokrati i Øvre Telemark» med stor grad av overlapp med bypatrisierklassen i Skien den første tiden. Utover på 1600-tallet ble disse gruppene likevel i større grad «to selvstendige aristokratier, bypatrisierne i Skien og embetsaristokratiet i Øvre Telemark», der den sistnevnte gruppen i mye større grad monopoliserte maktposisjonene og var lite åpen for nye medlemmer.<ref name=Nygaard2013 /> Selv om slekten opprinnelig kommer fra Oslo, har den fra 1600-tallet først og fremst blitt oppfattet som en Telemarksslekt; [[Hans Jacob Wille]] kalte den i 1786 «en ældgammel Familie her i Thelemarken».<ref name=Wille1776 />

Peder var gift med Johanne Madsdatter (d. 1667). Hennes herkomst kjennes ikke sikkert. «Nogen prestedatter fra Bratsberg len kan hun ikke ha vært, og i Skien synes hun ikke å ha hørt hjemme […] Måskje er det sannsynligst at hun har vært et bekjentskap hr. Peder har gjort i Oslo eller i Fredrikstad under besøk hos sin bror, presten hr. Hans Paus. Et av hr. Peders barn hadde det i samtiden overmåte sjeldne fornavn Helvig, som selvsagt er en opkallelse efter en nær beslektet person, og det peker en god del høiere op enn blandt det vanlige borgerskap», skriver Finne-Grønn.<ref name=Finne-Grønn1943a /><ref name=Finne-Grønn1910 /> I ''Kviteseid bygdesoge'' av Torjus Loupedalen oppgis Johannes slektsnavn som Bagge, men dette mangler dokumentasjon.

[[File:Aase Povelsdatter Paus.jpg|thumb|Aase Povelsdatter Paus (død 1713), datter av [[Povel Pedersson Paus]] og Ingrid født [[Cornelius Jansen Trinepol|Trinepol]], trolig malt ca. 1685]]
Peder Povelsson Paus var far til [[Povel Pedersson Paus]] (1625–1682). Han ble i 1645 student ved Københavns Universitet og allerede i 1649 var han blitt sogneprest i [[Hjartdal]], et embede han hadde til sin død. Han var en av de 87 representantene for den norske geistlige [[stand]]en som undertegnet Danmark-Norges nye forfatning, [[Suverenitetsakten]], i Christiania i 1661.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Etter gammel tradisjon i Hjartdal var Povel en lærd og tenksom personlighet, og mer enn normalt god i latin som han underviste sine barn i; [[Magnus Brostrup Landstad]] kaller ham «en from og hæderværdig prest» som hadde for vane å ferdes på kirkegården etter at solen var gått ned. «Der gik han frem og tilbage, op og ned i dybe Tanker, eller stod stille med bøiet Hoved og Hænderne korslagte over Brystet. Naar man spurgte ham hvorfor han gjorde dette, svarede han, at han bad for alle de Afdøde Sjæle, som brændte i Skjærsilden. Da han ikke havde Lov til at læse [[Rekviemmesse|Sjælemesse]] for dem længere inde i Kirken, maatte han gjøre det udenfor, og det kunde ret høilig behøves, mente han». Et slikt katolsk trekk var utypisk i denne strengt lutherske tid.<ref name=Landstad />

Povel giftet seg omkring 1653 med Ingrid Corneliusdatter Trinepol (f. 1632) fra [[Skien]]. Hun var datter av rådmann i Skien, trelasthandler og sagbrukseier [[Cornelius Jansen Trinepol]] og 1. hustru Anne Iversdatter; Ingrid tilhørte på begge foreldrenes side en slektskrets som stammet fra [[Jørgen von Ansbach]] og som dominerte Skien og Grenlandsdistriktet på 15- og 1600-tallet, og inn i 1700-tallet, som trelasthandlere, bruks- og godseiere, borgermestre og rådmenn. Hennes mors foreldre var trelasthandler og rådmann i Skien [[Iver Christensen]] og Margrethe von Ansbach.<ref name=Finne-Grønn1910-2 /> Faren Cornelius Trinepol var sønn av borgermester i Skien Jan Trinepol (d. 1660) og var også etterkommer etter Jørgen von Ansbach. Blant Ingrids slektninger var onkelen [[Hans Iversen (1617–1668)|Hans Iversen]], Skiens rikeste mann i sin levetid, og videre bl.a. lagmannen [[Claus Andersen]] og [[Anne Clausdatter]].

Povel og Ingrid hadde ti barn; av dem ble sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus|Hans Paus]] (1656–1715) og [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] (1662–1723) begge stamfedre for en stor etterslekt. [[Kaptein (grad)|Infanterikaptein]] Mathias Paus etterlot seg to døtre. Sønnen Johannes Paus var lensmann i Hjartdal fra 1697; han ble kalt «Hjartdalshøvdingen» allerede i sin levetid og det gikk mange sagn om ham i Hjartdal, som ble innsamlet av [[Magnus Brostrup Landstad]] og senere kritisk behandlet i [[Halvor Nordbø]]s doktorgradsavhandling.<ref name=Landstad /><ref name=Nordbø1928 />

===Hans Povelsson Paus (1656–1715) og hans etterkommere ===

[[File:Painting of Hans Povelsson Paus, 1685.jpg|thumb|Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715); maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Sogneprest i Kviteseid [[Hans Povelsson Paus]] (1656–1715) ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han studerte teologi ved Københavns Universitet fra 1674 og ble i 1683 kapellan hos sogneprest og senere prost [[Amund Hansson Morland]] i Kviteseid; samme år fikk han [[ekspektansebrev]] på embedet som sogneprest. Allerede som kapellan overtok han i realiteten nesten alle sogneprestens oppgaver og han omtales av Andreas Blom som «den virkelige sogneprest» i mange år før han formelt etterfulgte Morland i 1700.<ref name=Blom1904 /> I 1689 ble han gift på Lagmannsgården ved Skien med Morlands datter Susanne Morland (1670–1747); Susannes mor Åse Christensdatter var datter av sagbrukseier og godseier [[Christen Andersen]] og [[Anne Gundersdatter]], som eide [[Borgestad gård]], og Susanne var kusine til [[Anne Clausdatter]]. Svigerfaren Morland hadde i sin tid vært kapellan hos og deretter etterfulgt Hans' farfar som sogneprest i Kviteseid i 1655 og var gift med Hans' farmor, den betydelig eldre prostinnen Johanne Madsdatter som da var enke, i sitt første ekteskap som hadde karakter av fornuftsordning.<ref name=Finne-Grønn1943a /> Hans Paus har blitt beskrevet som meget energisk og var godt likt i Kviteseid. Typisk for embetsmenn på 1600-tallet kombinerte han embetsførselen med privat forretningsvirksomhet, og i samarbeid med svigerfaren Morland drev han en betydelig [[trelasthandel]] med utgangspunkt i prestegårdens skoger, særlig fra 1690-årene. I løpet av sitt liv ble Hans Paus eier av et relativt stort privat jordegods i Kviteseid ved siden av prestegården Kviteseid gård.<ref name=JLQomHansPovelsen /><ref name=Qvisling1893 /><ref name=Finne-Grønn1947 /> Han skrev visen ''[[Stolt Anne]]'' om ektefellens kusine; det var første gang [[telemål]] ble brukt i skrift og visen ble en populær folkevise. Det finnes malte portretter av Hans og Susanne Paus; originalene befinner seg på [[Ask gods]], som eies av familien Løvenskiold som er blant deres etterkommere.<ref>{{ Kilde bok | etternavn = Valebrokk|fornavn=Eva | utgivelsesår = 1997 | tittel = Norske slott, herregårder og gods |kapittel=Ask gods | isbn = 8276941257 | isbn = 8276940234 | forlag = Andresen & Butenschøn | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121804079 | side = }}</ref> Henrik Gravenor omtalte portrettet av Susanne som en av «de smukkeste, inderligste og personligste kvinneskikkelser vi eier i hele århundrets kunst».<ref name=Gravenor />

[[File:Painting of Susanne Paus.jpg|thumb|left|Susanne Paus (1670–1747), født Morland; maleri på [[Ask gods]]{{byline|Fredrik Løvenskiold}}]]
Hans og Susannes sønn [[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] (1691–1759) etterfulgte onkelen [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius]] som [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] i 1723 (med [[ekspektansebrev]] fra 1717), og skrev dessuten en kulturhistorisk beskrivelse av distriktet og en ordsamling over [[telemål]] i 1743.<ref name=Gjermundsen1980 /> Han ble i sin tur etterfulgt i embedet av sin sønn [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), som tok juridisk embedseksamen (som ble innført i 1736) ved [[Københavns Universitet]] i 1745, ble fullmektig hos faren og deretter var sorenskriver fra 1751 til 1774. Både Peder og sønnen Hans har blitt beskrevet som pliktoppfyllende og rettskafne sorenskrivere som utmerket seg med gode og selvstendige juridiske vurderinger som la vekt på sunt skjønn og menneskeforstand.<ref name=Olsnes1987 /> Da Hans døde i 1774 hadde sorenskriverembedet vært sammenhengende i familiekretsen i 106 år.<ref name=Næss1991 /> 
[[File:Sorenskriver Hans Paus i Øvre Telemark.jpg|thumb|[[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774), [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] 1751–1774, den femte og siste i rekken av et familiedynasti av sorenskrivere i Øvre Telemark]]

[[Peder Hansson Paus|Peder Paus]] var gift i 1. ekteskap med Cathrine Medea Maj Hermansdatter Arentsen (d. 1736), datter av sogneprest i [[Ølsted (Halsnæs kommune)|Ølsted]] på Sjælland Herman Arentsen (1647–98) og Gundel Sørensdatter Maj. Herman var sønn av den kjente topografen [[Arent Berntsen]],<ref name=Nielsen /> mens Gundel var datter av [[magister]], prost og sogneprest i [[Holbæk]] [[Søren Nielsen May]]<ref name=HolbækAmtstidende /> og Catharina [[Motzfeldt]], som igjen var datter av vinhandler og stadskaptein i København Peter Motzfeldt (1584–1650). Svigermoren Gundel Maj var bl.a. kusine til statsmannen [[Peder Griffenfeld]]. I 2. ekteskap var Peder Paus gift med kusinen Hedvig Coldevin Corneliusdatter Paus (1711–71), datter av sorenskriver [[Cornelius Povelsson Paus|Cornelius Paus]] og Valborg Rafn (jf. nedenfor). I første ekteskap var Peder Paus far til Anna Susanna Paus (1720–1798), gift med [[bergmester]] ved [[Kongsberg Sølvverk]] og overbergamtsassessor [[Adam Adamsen Ziener]] (f. 1709), og til sorenskriver i Øvre Telemark [[Hans Pedersson Paus|Hans Paus]] (1721–1774). Hans Paus var gift med danskfødte Andrea Jaspara [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] (f. 1725);<ref name=Brochmann1950 /> hennes far Nicolai (von) Nissen var i noen år stasjonert i Kviteseid som offiser og var sønn av krigskommissær i Jylland [[Nicolai Nissen (1664–1717)|Nicolai Nissen]], bror av guvernør på St. Croix [[Gregers Høeg Nissen]], fetter til guvernør i Trankebar [[Christian Ulrich von Nissen-Benzon]] samt oldebarn av krigshelten [[Jørgen Kaas]]. Hennes mor Christence Groll var datter av Johan Groll, som eide [[Hassel Jernværk]] til 1691.<ref name=Kolberg2007 />

Hans og Andrea var foreldre til bl.a. Nicolai Nissen Paus (1751–1841), som studerte jus i København til 1774, var lensmann i Kviteseid 1776–1807 og eide den tidligere sorenskrivergården Nordre Midsund som farfaren kjøpte rundt 1720. Faren og farfaren hadde vært ganske velstående, men helt mot slutten av livet synes det som Hans Paus ble rammet av sykdom og satte formuen over styr, og han etterlot seg bare en beskjeden arv og en rekke barn. Nicolai avbrøt jusstudiet da faren døde og reiste hjem til Kviteseid. Ifølge noen samtidige kilder var Nicolai Nissen Paus dårlig likt i Kviteseid, i motsetning til sine forfedre.<ref name=Olsnes1987-2 />

Peder Paus' yngre bror Christen Paus (1693–1746) dro i ung alder til sjøs og slo seg ned som kjøpmann i [[Risør]], der han ble gift med Helene Høllen, datter av sogneprest i Gjerstad og Risør [[Hans Høllen]] (d. 1708). De måtte flytte fra Risør etter at svigermorens bakerovn i 1716 forårsaket en bybrann i Risør og ledet til stor uvilje mot familien Høllen, og slo seg ned på gården Groven i [[Brunkeberg]]; Christen Paus var også lensmann i Kviteseid 1721–1746. Christen og Helene Paus var foreldre til sogneprest i [[Østermarie]] på [[Bornholm]] Hans Christensen Paus (1716–1765) og til Susanne Paus (1727–1813), gift med Jens Christophersen [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], med en lang rekke etterkommere med slektsnavn Blom og andre navn. Blant etterkommere etter Susanne Paus er bl.a. [[Carl Otto Løvenskiold (1898–1969)|Carl Otto Løvenskiold]]. Hans Christensen Paus var far til Anna Dorothea Paus (1749–1817), gift med [[kaptein (grad)|kaptein]] Alexander Jagenreuter [[Kofoed]], med etterkommere i Danmark.

Peder og Christen Paus' yngste bror Amandus Paus (1695–1761), oppkalt etter morfaren [[Amund Morland]], ble gift med Anne Aanonsdatter Falck, datter av den rike Arendalskjøpmannen [[Aanon Aanonsen]] og datterdatter av trelasthandler i Risør [[Abraham Falck]]. Amandus Paus arvet sammen med brødrene tre gårder i Kviteseid, hadde eiendom i Arendal og kjøpte i 1727 storgården Flom i [[Flåbygd]]. Tilknytningen til Arendal kan tyde på at han var til sjøs en periode før han giftet seg med datteren til en av Arendals ledende borgere og slo seg ned som gårdbruker. I samtidige kilder ble han og sønnene omtalt som ''monsieur'' eller ''seigneur''. Den eldste sønnen som vokste opp, [[Aanen Paus|Aanon (Aanen) Paus]] (1727–1805), ble skipsreder, trelasthandler og vinhandler i Fredrikstad og var morfar til maleren [[Thomas Fearnley]]; Amandus' yngre sønner, tvillingbrødrene Paul og Abraham, overtok Flom. Amandus Paus har etterkommere bl.a. i slekten Fearnley, herunder tippoldebarnet, skipsreder [[Thomas Fearnley (1841–1927)|Thomas Fearnley]], og i flere storbondeslekter fra Telemark.

====Grenen fra Drammen====
[[Fil:Paus & Paus sjøbod Tollbugata 73.png|thumb|Sjøbod i [[Tollbugata (Drammen)|Tollbugata]] i Drammen som tilhørte industrikonsernet [[Paus & Paus]]. Sjøboden fra 1840 ble gitt i gave til [[Drammens Museum]] i 1982 og er markert med [[blått skilt]].]]
Fra 1800-tallet var en rekke slektsmedlemmer skippere, skipsredere og industrieiere på [[Strømsø]] i Drammen. Slekten kom til Drammen med Isaach Nicolai Nissen Pauss (1780–1849) – vanligvis kalt Isaach Pauss – som var født i Kviteseid som sønn av lensmannen Nicolai Nissen Paus. I folketellingen i 1801 var Isaach Pauss [[styrmann]] og bosatt i [[Arendal]], og i 1809 fikk han borgerskap på Strømsø, der han var skipsfører og skipsreder. Han førte i flere år skip eid av [[Erik Andreas Børresen]] i fart mellom Norge, Storbritannia, Nederland og byer ved Østersjøen, bl.a. [[brigg]]en «Penelope» på 106 kommerselester, og eide parter i skip. Han var gift med Marthe Marie Beck, datter av skipsfører Lars Gundersen Bech på Strømsø. De var foreldre til Lotte Nicoline Pauss (1805–1843), gift med skipsfører og [[losoldermann]] i Drammen Andreas Jacob Lund, skipsfører på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] Marcus Ziener Pauss (1807–1841), skipsfører og skipsreder på Tangen Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), Gustava Hanna Andrea Pauss (f. 1815), gift med skipsreder [[Hartvig Eckersberg]] (f. 1813), skipsfører Isach Mathias Pauss (1820–1859) og Susanne Marie Pauss (f. 1825), gift med kjøpmann i Drammen John Jensen. Gustava Hanna Andrea Pauss var mormor til den amerikanske senatoren og guvernøren [[John Moses (politiker)|John Moses]].

Nicolai Nissen Pauss (1811–1877) var gift med Caroline Louise [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]] (1812–1887), datter av den kjente skips- og [[kaperfart|kaperkapteinen]] [[Bent Salvesen]] fra [[Grimstad]] og Goron Cathrine [[Fegth]] fra Strømsø. Bent Salvesen dro på langfart til [[Ostindia]] som offiser på et dansk skip i 1817, og døde i 1820 i Spania uten å ha vendt hjem; Caroline Louise vokste derfor opp som pleiebarn hos onkelen, proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] på storgården Eik i [[Skoger]]. Hun var barnebarn av trelasthandler i Drammen [[Jacob Fegth]] (d. 1834), og var også etterkommer etter [[Henrik Jacobsen Friis]], lagmann i Skien [[Engel Jensen]] og borgermester [[Jørgen von Ansbach]]. Nicolai Nissen Pauss og Caroline Louise Salvesen var foreldre til skipsreder og skipshandler i Drammen Ismar Mathias Pauss (1835–1907), gift med Sina Mariane Høeg, Nicoline Louise Pauss (1842–1885), gift med skipsreder og seilprodusent [[Peter Hannibal Høeg]], og cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), eier av [[Nissens Pikeskole]].

<gallery>
Nicolai Nissen Pauss (1811-1877), skipsfører og skipsreder på Tangen i Drammen (cropped).jpg|Nicolai Nissen Pauss (1811–1877), skipsreder i Drammen
Caroline Louise Pauss f. Salvesen (1812-1887) (cropped).jpg|Caroline Louise Pauss (1812–1887), datter av kaperkapteinen [[Bent Salvesen]]
Bernhard Cathrinus Paus.jpg|[[Bernhard Cathrinus Pauss]] (1839–1907), teolog og skolemann, eier av [[Nissens Pikeskole]]
Olav Eduard Pauss.jpg|[[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), skipsreder, skipsmegler og generalkonsul i Sydney
Frøyas Gate 5.jpg|Drammensveien 102 (Pausvillaen) på Skarpsno, bygget for grosserer [[Alf Paus]] i 1916
Paus & Paus.svg|Logo for industrikonsernet [[Paus & Paus]]
</gallery>

[[File:Paus family portrait NFB-18645.jpg|thumb|[[Bernhard Cathrinus Paus]], [[Anna Henriette Paus|(Anna) Henriette Paus f. Wegner]] og deres barn: Bakerst f.v. [[Augustin Thoresen Paus]], [[Nikolai Nissen Paus]] og [[George Wegner Paus]], i midten Henriette Wegner Paus og Karoline Louise Paus (foran){{byline|[[Gustav Borgen]], ca. 1900}}]]
Ismar Mathias Pauss (1835–1907) tok borgerskap som kjøpmann på Strømsø i 1860 og drev fra 1860-årene skipsrederi i nært samarbeid med svigerfaren Ole Alsing Høeg og svogeren [[Peter Hannibal Høeg]]. Blant skipene han eide var «Hermes» (fra 1867), «Normand» (1868), «Lydiana», «Theodora», «Najaden», «Renen» (1870), «Hermod», «Hans Egede», «Medborgeren» (1873), «Rifondo» (1877), «Rachel», «Mirjam» (1874), «Askur», «Fram», «Trygve», «Olga» og «Astrid».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, S. Arbo | utgivelsesår = 1940 | tittel = Familien Høeg fra Drammen | forlag = [S. Arbo Høeg] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021022207502 | side =104–105 }}</ref> I ekteskapet med Sina Mariane Høeg var han far til far til bl.a. skipsreder, skipsmegler og svensk-norsk generalkonsul i Sydney [[Olav Eduard Pauss|Olav («Ole») Pauss]] (1863–1928), grosserer og fabrikkeier [[Alf Paus]] (1869–1945) og grosserer og fabrikkeier [[Nicolay Nissen Paus]] (1885–1968). Alf Paus grunnla i 1899 trelastfirmaet Reich & Paus i London; i 1906 grunnla han industrikonsernet Helmer & Paus, kjent som [[Paus & Paus]] fra 1909 da broren Nicolay ble kompanjong. Firmaet ble en av Norges større grossister i celluloseindustrien, metallindustrien og kjemisk industri. Alf og Nicolay Paus var også hovedaksjonærer i Gulskogen Cellulosefabrik, De Forenede Kemikaliefabrikker og [[Den Norske Papirfiltfabrik]]. Olav Pauss var gift med Rachel Annie Scott og var far til Olga Marian Pauss (f. 1891), som var gift med den kjente geologen [[William Rowan Browne]], og til Claire Henriette Paus (f. 1896), gift med legen Alfred Alexander Heath. Alf Paus var far til administrerende direktør i Paus & Paus og generalkonsul for [[Senegal]] [[Olav Paus]] (1912–1973). Nicolay Nissen Paus var gift med slektningen Else Paus (datter av grosserer Ole Paus fra Skiens-grenen, jf. nedenfor), og de var foreldre til Lucie Paus, gift med godseier [[Axel Løvenskiold]], [[Ask gods]], og Fanny Paus, gift med ambassadør [[Henrik Andreas Broch]]. Lucie Paus var bl.a. mor til godseier Carl Axel Løvenskiold (1942–1991), Ask, og farmor til godseier [[Carl Axel Løvenskiold (1976)|Carl Axel Løvenskiold]] (f. 1976), [[Overud gård]] og godseier [[Fredrik Clarin Løvenskiold]] (f. 1978), Ask. Flere malte portretter fra Pausfamilien befinner seg på Ask.

Teologen [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] (1839–1907) var eier av [[Nissens Pikeskole]], lærebokforfatter (bl.a. ''[[Læsebog i Modersmaalet]]'') og formann for [[Den norske santalmisjon]], og fikk bl.a. landsbyen ''[[Pauspur]]'' (''Pausspur'') i [[India]] oppkalt etter seg. Han var gift første gang med Augusta Thoresen, datter av trelasthandler [[Hans Thoresen]]; andre gang var han gift med læreren og redaktøren [[Anna Henriette Paus|Anna Henriette Wegner]] (1841–1918) fra [[Frogner Hovedgård]]; hennes far [[Benjamin Wegner]] hadde store industriinteresser innen bergverk og trelasthandel i Norge og hennes mor [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg Bank|Berenberg]] i [[Hamburg]]. Blant hans fem barn i andre ekteskap var kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), ingeniør og industrileder [[Augustin Paus]] (1881–1945) og [[advokat]] og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] (1882–1923). Henriette Pauss var en av hovedeierne av [[Hafslund hovedgård]] med rundt 340&nbsp;000 dekar skog fra 1875 til 1894 da hun og medeierne solgte til konsortiet som ble starten på energiselskapet [[Hafslund (selskap)|Hafslund]].<ref name=Wegner />

<gallery>
Byste av Nikolai Nissen Paus.jpg|[[Nikolai Nissen Paus]] (1877–1956), kirurg, sykehusdirektør og president i [[Norges Røde Kors]]
Augustin Paus.jpg|[[Augustin Paus]] (1881–1945), ingeniør og industrileder
George Wegner Paus.png|[[George Wegner Paus]] (1882–1923), advokat og direktør i [[Norsk Arbeidsgiverforening]]
</gallery>

[[File:Bernhard Paus by Hiorth.jpg|thumb|[[Bernhard Paus|Bernhard Cathrinus Paus]] (1910–1999), kirurg, sykehusdirektør og [[stormester]] i Den Norske Frimurerorden{{byline|maler=Agnes Hiorth}}]]
Nikolai Nissen Paus var gift med Sofie Amalie Brandt Ødegaard, som var datter til oberst [[Vilhelm Christian Marius Ødegaard|Vilhelm Ødegaard]] og datterdatter til trelasthandler [[Frederik J. Holst]]. De var foreldre til kunsthistoriker, [[mag. art.]] Inger Helvig Paus (f. 1909), gift med [[advokat]] og direktør [[Jens Christian Rogstad]], til kirurg, oberstløytnant, [[dr.med.]] og [[stormester]] i [[Den Norske Frimurerorden]] [[Bernhard Paus]] (f. 1910) og til advokat, diplomat og senere administrerende direktør for Press Paper Ltd. i London [[Vilhelm Paus]] (f. 1915). Brødrene Bernhard Paus og Vilhelm Paus var gift med henholdsvis [[Brita Collett Paus|Brita Collett]] og Anne [[Collett]], som begge var døtre av brukseier [[Axel Collett]] og Lucie Trozelli [[Krefting]]. Brita Collett var konvertitt til katolisismen og er kjent for å ha startet [[Fransiskushjelpen]]. Bernhard Paus og Brita Collett hadde seks barn, bl.a. dr.med. [[Albert Collett Paus]], statssekretær [[Lucie Paus Falck]] og konsernsjef i [[NCC|NCC Eeg-Henriksen]] og investor [[Nikolai Bent Paus|Nikolai (Bent) Paus]]. Vilhelm Paus og Anne Collett hadde fem barn og har etterkommere med slektsnavn bl.a. Paus, [[Wessel]] og von [[Pirquet]]. Augustin Paus var bl.a. far til administrerende direktør for [[Nora Industrier|Nora Fabrikker]] [[Bernhard Paus (1909–1970)|Bernhard Paus]] (1909–1970), tannlege i Drammen Povel Nicolay Paus (f. 1911) og sivilingeniør og direktør Kai Paus (f. 1914). Povel Nicolay Paus var gift med Bodil Hagerup Holm, datter av høyesterettsadvokat [[Gerhard Holm]], og de var foreldre til bl.a. dr.med. [[Povel Nicolay Paus]] og billedkunstneren [[Anne Paus]]. George Wegner Paus var far til barnelege Eva Henriette Paus (1909–1995).<ref name=Wegner />

Skipsfører i Drammen Isach Mathias Pauss (1820–1859) var i sitt ekteskap med Anne Cathrine Solum far til skipsfører i Drammen Ismar Mathias Pauss (1846–1879), som var far til ingeniør og administrerende direktør for Nylands Verksted [[Sigurd Pauss]] (1873–1952).

Isaach Pauss og hans etterkommere skrev slektsnavnet ''Pauss'' fra omkring 1800, men de fleste slektsmedlemmene tok tilbake den eldre skrivemåten ''Paus'' som ble brukt av de andre familiegrenene rundt 1900. I dag har hele slekten gått tilbake til skrivemåten Paus.

===Cornelius Povelsson Paus (1662–1723) og hans etterkommere===
[[Fil:Ole Paus3.jpg|thumb|Skipsreder og proprietær [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855)]]
[[Fil:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|[[Rising søndre]], bygget for [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] 1799–1800. Her vokste også stesønnen [[Knud Ibsen]] opp.]]
[[Cornelius Povelsson Paus]] (1662–1723) var [[Øvre Telemarken sorenskriveri|sorenskriver i Øvre Telemark]] (i perioden 1696–1723) og ble stamfar for en av slektens hovedgrener. Han var gift med Valborg Rafn (1673–1726), datter av sorenskriver i Øvre Telemark Jørgen Hansen Rafn og Margrethe Fredriksdatter [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (f. 1650). Svigerfaren Jørgen Rafn tiltrådte som sorenskriver i 1668 og avstod embedet til svigersønnen i 1696.<ref name=Næss1991 />

Sønnen [[Paul Corneliussen Paus|Paul Paus]] (1697–1768) var først [[dommerfullmektig|edsvoren fullmektig]] hos faren Cornelius, siden [[prokurator]] (advokat) og fra 1755 også lensmann i tinglagene Lårdal, Vinje og Fyresdal; i 1733 kjøpte han [[Lårdal kirke]] og [[Høydalsmo kirke]]. Han var gift med Martha [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] (1699–1755), datter av skogeier og lensmann i Lårdal [[Christopher Fredriksen Blom|Christopher Blom]] (1651–1735) og Johanne Margrethe [[Ørn (slekt)|Ørn]] (1671–1745).<ref name=Blom1904 /> De var foreldre til Johanne Paus (1723–1807), gift med prost i [[Raabyggelaget]] Johan Christopher [[von Koss]] (1725–1778), skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799), og Cathrine (Medea Maj) Paus (1741–1776), gift med [[justisråd]] Anthon Jacob de Coucheron (1732–1802).
[[Fil:Christian C Paus2.jpg|thumb|Byfogd i [[Skien]], amtmann i [[Bratsberg]] og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (1800–1879)]]

====Grenen fra Skien====
[[Fil:Henrik J Paus.jpg|thumb|left|Prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (1799–1893), som bl.a. eide storgården [[Østerhaug]] i Elverum]]

Skiensgrenen av slekten stammer fra skoginspektør i Øvre Telemark [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] (1726–1799). Han var gift med Christine Falck og deres tre barn Martha, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] og [[Ole Paus (1766–1855)|Ole]] flyttet alle til Skien mot slutten av 1700-tallet. [[Hans Jacob Wille]] beskrev i 1786 Cornelius Paus som «en Mand af det største mechaniske Geni, som kan tænkes».<ref name=Wille1776 /> I 1788 solgte Cornelius Paus farsgården, den tidligere sorenskrivergården Håtveit i Lårdal, og i 1798 flyttet han selv til Skien der han døde hos datteren Hedevig og svigersønnen [[Johan Andreas Altenburg]] i [[Altenburggården]] i 1799.

Martha Paus (1761–1786) var gift med sin slektning på både Paus- og Blom-siden, skipsreder og trelasthandler [[Hans Jensen Blom (1757–1808)|Hans Jensen Blom]] (1757–1808), som var sønn av Jens Christophersen Blom og Susanne Paus (jf. ovenfor). Fra Martha Paus stammer bl.a. høyesterettsdommer [[Knut Blom]]. 

[[Hedevig Christine Paus]] (1763–1848) var gift med kjøpmann og skipsreder [[Johan Andreas Altenburg]], og var mor til [[Marichen Altenburg]] og mormor til [[Henrik Ibsen]]. Blant hennes etterkommere er også statsminister [[Sigurd Ibsen]], filmregissør [[Tancred Ibsen]], forfatteren [[Irene Ibsen Bille]] og skuespilleren [[Beate Bille (skuespiller)|Beate Bille]].

[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) ble som barn i 1770-årene tatt opp i huset hos farens fetter, skipsfører og kjøpmann i Skien [[Christopher Blom (1739–1803)|Christopher Blom]]. Som 12-åring dro han til sjøs med Christopher Blom, som lærte ham opp i skipperyrket; han fikk borgerskap i Skien i 1788. I 1794 førte han [[brigg]]en «Haabets Anker», hovedsakelig mellom Skien og Storbritannia. I november 1798 ble han gift med [[Johanne Plesner|Johanne Ibsen]] (født Plesner), enke etter skipperen [[Henrich Ibsen]] som døde i skipsforlis i 1797 og datter av kjøpmann i Skien [[Knud Plesner]] og [[Maria Kall]]. Han ble dermed stefar til [[Knud Ibsen]] og også svoger til eidsvollsmannen [[Didrich von Cappelen]].<ref name=Haave /> I begynnelsen av 1799 kjøpte Ole Paus gården [[Rising]] søndre i [[Gjerpen]] og fikk i det følgende året oppført en ny herskapelig hovedbygning. Ibsen-forskeren [[Jon Nygaard]] har påvist at Rising ble kjøpt for verdiene til Johannes første ektefelle, Henrich Ibsen: «Johanne overtok formelt formuen etter den avdøde ektemannen på vegne av de to barna. I virkeligheten ble hennes nye ektemann, Ole Paus, forvalter av denne formuen. Bare en måned senere, 5. februar 1799, viser offentlige registre i Skien og Gjerpen at Ole Paus på én og samme dag solgte Ibsen-huset i [[Løvestrædet]] i Skien og kjøpte gården Rising i Gjerpen.»<ref name= Nygaard2014 /> Ole Paus var forlover ved stesønnen Knud Ibsens bryllup med niesen Marichen Altenburg i 1825. Paus-slekten var da [[Henrik Ibsen]] vokste opp hans foreldres nærmeste slektninger.<ref name=Høgvoll1996 /> «Det er med en viss stolthet at Henrik Ibsen i et brev til [[Georg Brandes|Brandes]] regner opp de Skiens-familier hans foreldre var nær beslektet med og som hørte til byens mest ansette. Han omtaler foruten Paus-slekten, familiene [[Plesner]], [[von der Lippe|v.d. Lippe]], [[Cappelen (slekt)|Cappelen]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]], altså omtrent 'alle de patricier-familjer som dengang dominered stedet og omegnen'», skriver [[Oskar Mosfjeld]].{{Sfn|Mosfjeld|1949|s=16}}<ref name=Ibsen />

Ole Paus og Johanne Plesner hadde ni felles barn, blant dem prokurator og fogd [[Henrik Johan Paus]] (f. 1799), byfogd i Skien, amtmann i Bratsberg og stortingsrepresentant [[Christian Cornelius Paus]] (f. 1800) og skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] (f. 1810).<ref name=Blom1904-2 /> En stor etterslekt stammer fra brødrene Henrik Johan Paus og Christopher Blom Paus. 

[[Fil:Christopher de Paus.JPG|thumb|Pavelig kammerherre og greve [[Christopher Tostrup Paus]]. Maleri på [[Herresta]] gods. Øverst til venstre slektsvåpenet med [[rangkrone]] for greve.]]
=====Etterkommere etter Henrik Johan Paus=====
[[Henrik Johan Paus]] (1799–1893) ble oppkalt etter morens første ektefelle [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] og vokste opp i [[Altenburggården]] hos sin onkel og tante og sammen med kusinen [[Marichen Altenburg|Marichen]]; han ble [[prokurator]] (dvs. advokat) og siden [[fogd]] i [[Østerdalen fogderi]] og [[Øvre Romerike fogderi]], og eide i 25 år storgården [[Østerhaug]] i Elverum. Han var gift med Sophie Lintrup, datter av amtsfysikus [[Christian Lintrup]] og Johanne Margrethe Hoelfeldt. Han var bl.a. far til [[distriktslege]] i [[Rendalen]] og [[Gloppen]] Ole Paus (1830–1897), [[major]] og [[krigskommissær]] i [[Molde]] [[Johan Altenborg Paus]] (1833–1894), Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908), grosserer i Manchester [[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843–1919), [[kaptein (grad)|kaptein]] og jernbaneingeniør [[Tollef Lintrup Paus]] (f. 1843) og Minda Paus (f. 1848).
[[Fil:Trystorps slott Fjugesta 2021 - 02.jpg|thumb|left|Herregården [[Trystorp]], kjøpt 1914 av Christopher Tostrup Paus]]

Krigskommissær [[Johan Altenborg Paus]] var gift med tremenningen Agnes [[Tostrup]] (datter av trelasthandler og godseier [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]] og Julie [[Andreas Schaft|Schaft]]), og de var foreldre til godseier, [[kammerherre]] og kunstsamler [[Christopher Tostrup Paus]] (1862–1943), som var en av arvingene til morfarens trelastfirma [[Tostrup & Mathiesen]]. Christopher Tostrup Paus ble utnevnt til pavelig [[kammerherre]] av pave [[Benedikt XV]] i 1921 og ble gjenutnevnt i embedet av pavene [[Pius XI]] i 1922 og [[Pius XII]] i 1939. Han eide først herregården Narverød ved Tønsberg og kjøpte senere de svenske herregårdene [[Trystorp]] og [[Herresta]], og den danske eiendommen [[Magleås]]. Christopher Tostrup Paus ble ved [[adelsbrev]] 25. mai 1923 utnevnt til [[greve]] (sml. [[italiensk adel]]) av pave Pius XI med navnet ''de Paus'', og var i Sverige også medlem av [[Ointroducerad adels förening]]. I andre ekteskap var Johan Altenborg Paus gift med Cathinka Charlotte [[Christensen (slekt fra Gjerpen)|Christensen]] (1845–1925), datter av grosserer i Christiania Arne Christensen, og hadde ti barn, bl.a. major, bankmann og intendant i [[Oslo Militære Samfund]] Alf Paus (1888–1955). Alf Paus var far til forretningsmann i California Johan Henrik Paus (1929–2013).

[[File:Christopher Lintrup Paus.jpg|thumb|Britisk konsul i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]]]]
[[Christopher Paus (1843–1919)|Christopher Paus]] (1843) var grosserer i Manchester, hovedsakelig innen eksport av bomull og ulltekstiler fra Storbritannia til det europeiske kontinentet. Han var gift med Ellen Sophie Lord og var far til grossererne Rudolph Henrik Paus (1874–1935), Charles Johan Paus (1876–1959) og Oscar Lionel Paus (1880–1917), som falt som britisk løytnant i [[første verdenskrig]], til britisk konsul og handelsråd ved den britiske ambassade i Oslo [[Christopher Lintrup Paus]] (1881–1963), som var gift med Gunda [[Knudsen (slekt fra Saltrød)|Knudsen]] (datter av skipsreder [[Jørgen Christian Knudsen]]), og til Ellen Sophie Paus, som var gift med Robert M. Platt og som var mor til den britiske diplomaten og statssekretæren i den palestinske mandatregjeringen [[Robert Paus Platt]], som ble drept i [[bombingen av King David Hotel]]. Charles Johan Paus var gift med Audrey Joan Lee og var far til Christopher Charles Paus (1909–1961) og til [[kaptein (grad)|kaptein]] i [[Royal Air Force]] Alexander Gemmell Paus (1911–1993).

[[Tollef Lintrup Paus]] var gift med Hedevig [[Holmsen]] og var far til jernbaneingeniør Olaf Paus (f. 1878) og til direktør i Vegdirektoratet [[Hans Wangensten Paus]] (f. 1891). Olaf Paus var gift med Gudrun Kielland (f. 1886), datter av grosserer i Bergen Morten Henrik Kielland og Anne Margrethe Kahrs, og var far til [[ambassadør]] i Iran, Brasil og Mexico [[Thorleif Lintrup Paus]] (f. 1912) og direktør i [[Norsk Hydro]] Ulf Olafsøn Paus (f. 1923). Sistnevnte var far til industrileder Nicolay Paus (f. 1959), gift med Fanny [[Langaard]], datter av industrilederen [[Christian Langaard (1927)|Christian Langaard]] og oldebarn av [[Christian Langaard]]. Hans Wangensten Paus var gift med Gudrun Egeland og var far til sivilingeniør Kjeld (Fredrik Wangensten) Paus, [[Lidingö]] (1920–2006), som var sentral i svensk veibygging og direktør i flere entreprenørselskaper. Sistnevnte var far til den svenske geologen og næringslivslederen Ole Paus (f. 1952).

Av Henrik Johan Paus' døtre var både Sofie Henriette Paus (1832–1862) og Nina Paus (1839–1866) gift med skipsreder [[Hans Hoell]] på [[Søndre Brekke gård|Søndre Brekke]]. Louise Johanne Margrethe Hoelfeldt Paus (1835–1908) var gift med ordfører i Trondheim [[Christian Hulbert Hielm]], med etterkommere med slektsnavn bl.a. Hielm, [[Nils P. Høyer|Høyer]] og [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]]. Minda Paus (f. 1848) var gift med sogneprest i Lunde [[Karl Houen]], sønn av skipsreder og bankier [[Hans Houen]], og hun og ektefellen fikk bygget [[Frognerveien 53]] ved Christiania.

=====Etterkommere etter Christopher Blom Paus («stålgrosserergrenen»)=====
[[File:Christopher Blom Paus (1810-1898).jpeg|thumb|left|[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898), kjøpmann, skipsreder og bankdirektør i Skien]]
[[Christopher Blom Paus]] (1810–1898) startet forretningskarrieren i broren [[Knud Ibsen]]s forretning da broren etablerte egen forretningsvirksomhet som detalj- og trelasthandler i Skien i 1825. I 1820-årene bodde han sammen med broren og kusinen [[Marichen Altenburg]] i [[Stockmanngården]]. Etter å ha arbeidet i ni år som assistent for slektningen [[Christopher Hansen Blom|Christopher Blom]] fikk Christopher Blom Paus borgerskap i Skien i 1836, og ble en velstående skipsreder og bankdirektør. Han var gift med Mine Ernst (f. 1817 i København), datter av sekretær i [[Det danske kancelli]] Carl Peter Ernst. De var foreldre til stålgrosserer og fabrikkeier [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (1846–1931), Caroline Amalie Paus (f. 1848), gift med konsul og skipsreder i Skien [[Christian Moltzau Winsnes]], fabrikkeier Christian Edvard Paus (1851–1916), og til ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953).

[[File:Pausvillaen Christian Benneches vei 6 Bygdøy Oslo.jpeg|thumb|[[Pausvillaen]] på [[Bygdøy]], bygget for stålgrosserer [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i 1907{{foto|Tor Inge Vormedal}}]]
[[File:Per Paus (cropped).jpg|thumb|Stålgrosserer, cand.jur. [[Per Paus]], gift med Hedevig [[Wedel-Jarlsberg]]]]
[[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] (f. 1846) etablerte i 1872 stålgrossistfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] (Pausco), i 1881 startet han sammen med sine brødre Christian og Karl [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] og i 1917 kjøpte han [[Christiania Stålverk]] med tre andre forretningsmenn; han hadde også en rekke andre verv i forretningslivet og var administrerende direktør i [[Den norske Creditbank]]. Han var gift med Birgitte Halvordine [[Schou]], en kusine av industrimagnaten [[Halvor Schou]]. De var foreldre til Martha Marie Paus (f. 1876), gift med adelshistorikeren [[Otto von Munthe af Morgenstierne]], grosserer [[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878–1959), generalkonsul i Wien, fabrikkeier, godseier mm. [[Thorleif Paus]] (1881–1976), Else Margrethe Paus (f. 1885), gift med direktør i [[Paus & Paus]] og grosserer [[Nicolay Nissen Paus]] (fra Drammens-grenen av slekten), og Fanny Paus (1888–1971), gift med grosserer Trygve Andvord (1888–1958). Else og Nicolay Paus var foreldre til Lucie og Fanny Paus, gift henholdsvis [[Løvenskiold]] og Broch (jf. ovenfor).

[[Christopher Blom Paus (1878–1959)|Christopher Blom Paus]] (1878) var far til Else Birgitte Paus (1909–1986), gift med pavelig [[kammerherre]], advokat Gunnar [[Lille Svenstrup|Garth-Grüner]] (1903–93), Danmark, og til direktør [[Per Paus|Per Christian Cornelius Paus]] (1910–1986), gift med slektningen Hedevig [[komtesse]] [[Wedel-Jarlsberg]], datter av hoffsjef [[Peder Anker Wedel-Jarlsberg]] og Hermine f. [[Egeberg (slekt)|Egeberg]]. Per og Hedevig Paus overtok bl.a. lystgården [[Esviken]] fra hennes foreldre, og var foreldre til Cornelia Paus (f. 1939), skipsreder og investor [[Christopher Paus (1943)|Christopher Paus]] (f. 1943) og investor [[Peder Paus (1945)|Peder Paus]] (f. 1945).<ref name=Wedel-Jarlsberg /> Christopher Paus er gift med skipsreder [[Cecilie Paus|Cecilie Wilhelmsen]], som har vært en av hovedeierne av rederiet [[Wilh. Wilhelmsen]] siden 1978 og som er datter av skipsreder [[Tom Wilhelmsen]]. De flyttet til London i 1970-årene og deres døtre er designeren [[Pontine Paus]] og [[Olympia Paus]], medeiere i Wilh. Wilhelmsen. Olympia Paus er gift med [[Alexander Nix]].

[[File:Kvesarums slott april 2018 2.jpg|thumb|[[Kvesarums slott]] i Skåne, eid av konsul [[Thorleif Paus]] og sønnen general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] frem til 1951]]
[[File:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|thumb|[[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]]; hun var datter av konsul i Wien [[Thorleif Paus]]]]
[[Thorleif Paus]] var bosatt i Wien i perioden 1902–1918, og var først [[konsulatsekretær]] og handelsattaché ved det svensk-norske og deretter norske generalkonsulatet, senere norsk visekonsul og fungerende generalkonsul i Wien og drev i årene 1906–1918 egen agenturforretning som representerte [[Norsk Hydro]] i [[Østerrike-Ungarn]]. Han fortsatte fra 1918 forretningene i firmaet Thorleif Paus A/S i Oslo. I 1936 flyttet han til [[Skåne]], der han først eide [[Kvesarums slott]] og siden godset Ejratal. Han bosatte seg endelig i [[København]] i 1964. Han var gift tre ganger: I første ekteskap var han gift med Gabrielle (Ella) Stein,<ref>{{ Kilde bok | dato = 1908-03-26 | tittel = Morgenbladet | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19080326_90_174_2 | side =2 |sitat=Bryllup feires i Wien den 8de April af Konsulatsekretær, Løitnant Thorleif Paus og Frøken Ella von Cicin-Stein, Wien.}}</ref> som tilhørte en borgerfamilie fra [[Wien]] som hadde konvertert fra jødedommen til katolisismen; i andre ekteskap var han gift med sangeren [[Dagny Schjelderup]]; i tredje ekteskap var han gift med enkegrevinne Ella [[Moltke]] f. Glückstadt, som var datter av grosserer [[Valdemar Glückstadt]] og som tilhørte Danmarks mest kjente jødiske forretningsdynasti. I første ekteskap var han far til [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Paus]] (f. 1909) og til generalmajor [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (f. 1910), som begge vokste opp i Wien og flyttet til Norge i voksen alder. Ole Paus var knyttet til Forsvarets overkommando i London under andre verdenskrig, der han var en av grunnleggerne av [[Etterretningstjenesten]]; han ble senere general, sjef for [[Distriktskommando Trøndelag]] og landmilitær stedfortreder i [[NATOs nordkommando]], og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]]s kommandostruktur. Han var også en ivrig genealog og skrev en slektshistorie i elleve hefter. Ole Paus overtok Kvesarums slott fra faren i 1949 og solgte det to år senere.<ref name=Paus2003 />

Generalmajor Ole Paus var gift første gang med Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] (datter av industrilederen Ragnar Corneliussen og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll, Oslo) og andre gang med Susanne Petri (datter av dr. Max Petri og Bodil Helweg, København). Han var i første ekteskap far til finansmannen Peter Paus (f. 1945) og visesangeren [[Ole Paus]] (1947-2023), og i andre ekteskap til [[kaptein (grad)|kaptein]] og adjutant for Forsvarssjefen, senere direktør i Accenture Thorleif Paus (f. 1957). Peter Paus er bosatt i [[Genève]] og er gift med Jeanette Bandelier; deres sønn, nevrokirurgen Christopher (Christophe) Paus (f. 1976), døde i [[Air France Flight 447]]. Visesangeren Ole Paus har vært samboer med skuespilleren [[Henny Moan]] og gift med bl.a. popstjernen [[Anne-Karine Strøm]] og professor i medisinsk genetikk [[Benedicte Paus]], og er far til bl.a. komponisten [[Marcus Paus]] (f. 1979).

Ingeniør og fabrikkeier [[Karl L. Paus]] (1856–1953) var gift med Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av legen [[Herman Frederik Amberg Gjør|Herman Gjør]] og Valborg [[Tostrup]], en datter av trelasthandler [[Christopher Henrik Holfeldt Tostrup|Christopher Tostrup]]. Fra svigerfaren overtok han i 1907 løkken [[Fredensborg (Bygdøy)|Fredensborg]] på Bygdøy. Skogen på eiendommen ble kalt [[Pauseskogen]] etter familien, men ble senere bygget ut.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2016 | tittel = Historien om Bygdøy | isbn = 9788282651653 | forlag = Dreyers forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020081707183 | side = 142 }}</ref> Karl L. Paus var far til bl.a. godseier [[Herman Paus]] (1897–1983), [[Herresta]], fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900) og godseier Karl Paus (f. 1902), [[Närsjö gård]].

======Grenene fra Herresta, Näsbyholm og Närsjö======
[[File:Herresta herrgård 2016.jpg|thumb|left|Herregården [[Herresta]], opprinnelig kjøpt av [[Christopher Tostrup Paus]] i 1923 og solgt til slektningen [[Herman Paus]] i 1938. Herman Paus var gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]], barnebarn av [[Leo Tolstoj]]. Etterkommerne eier fortsatt godset.]]
To svenske familiegrener stammer fra brødrene [[Herman Paus|Herman]] (1897) og Karl Paus (1902), som begge hadde agronomutdannelse og ble godseiere i [[Södermanland]].

[[File:Närsjö Manor.jpg|thumb|Herregården Närsjö gård, eid av Karl Paus fra 1928]]
[[File:Näsbyholm 1930-tal.jpg|thumb|Herregården Näsbyholm, eid av Greger Paus]]
Herman Paus var landskjent som skiløper i Norge i sin ungdom og flyttet tidlig i 1920-årene til Sverige, der han ble ansatt som bestyrer for slektningen Christopher Tostrup Paus' gods [[Herresta]]. I 1938 solgte sistnevnte godset til Herman Paus. Herman Paus ble i 1940 gift med grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]] (f. 1914 på [[Jasnaja Poljana]], d. 2007), som var datter av den russiskfødte forfatteren og billedhuggeren grev [[Lev Tolstoj (1869–1945)|Leo Tolstoj d.y.]] og hans svenske ektefelle Dora Westerlund, og barnebarn av forfatteren [[Leo Tolstoj]].

Herman Paus og Tatiana f. Tolstoy var foreldre til godseier Christopher Paus (f. 1941), Herresta, godseier Greger Paus (f. 1943), [[Näsbyholm]], Tatiana Paus (f. 1945), gift med direktør Magnus Uvnäs og kjent i Sverige som en av kongeparets personlige venner, og ingeniør Peder Paus. Alle disse har etterkommere. Christopher Paus er far til blant andre godseier Fredric Paus, Herresta.<ref name=Puzin />

I Christopher Tostrup Paus' tid kom en større samling portretter av slektsmedlemmer til gården. Blant disse var også en silhuett med medlemmer av familiene Altenburg og Paus (bl.a. hans egen farfar [[Henrik Johan Paus]] og kusinen [[Marichen Altenburg]]) fra tiden like etter Napoleonskrigene, som er den eneste avbildningen som eksisterer av noen av Henrik Ibsens foreldre. Samlingen omfattet også flere portretter fra slutten av 1600-tallet, portrettet av Henrik Ibsens søster Hedvig og flere andre portretter med tilknytning til Ibsen.

Greger Paus' herregård [[Näsbyholm]] ligger drøyt 20 kilometer fra Herresta.

Karl Paus (f. 1902) kjøpte i 1928 herregården [[Närsjö gård]] i Södermanland. Han var gift med Helga [[Omsted]] (f. 1901) og var far til godseier Karl Otto Christopher Paus (f. 1931) og Helvig Paus (f. 1935). Karl Paus har etterkommere i Sverige og Storbritannia. Karl Paus väg ved Närsjö er oppkalt etter ham.