Redigerer Passasjerferge (avsnitt)

==== Badefergene ==== 
[[File:Sjøbad III - no-nb digifoto 20160229 00067 NB NS NM 08148.jpg|thumb|«Sjøbad III», Framnesbrygga i Oslo før 1930. Hadde vært i drift i femti år fram til 1982 som en 49,1 fot lang, 15,2 fot bred og 5,5 fot dyp båt på 21 bruttotonn.]]
I begynnelsen på 1800-tallet var det ansett å være usunt å bade ute, men etter åpningen av et utendørsbad nedenfor Akershus festning i 1820 begynte det å etablere seg en badekultur med godt utstyrte og innelukkede badeanlegg som kunne tilfredsstille anstendighetskrav samt gav besøkerne anledning til å bade i sjøvannet. Badehusene var dermed populære friluftmål med forlystelsesmuligheter for folk som søkt et avbrudd fra hverdagslivet og allerede i 1820 var den første ''badefergen'' i drift fra festningsbryggen ut til det flytende badehuset.<ref>Fornøyelser på Bygdøy, s. 76</ref> Det var ikke bare på Bygdøy badeanleggene fantes, disse ble også oppført på øyene ute i fjorden og på strendene. [[Nordstrand Bad]] hadde faste rutebåtsamband med Pipervika og jernbanebryggen i Bjørvika siden 1890.

Siden 1914 da det første kommunale friluftbadet ble anlagt på den sørvestre siden av Hovedøya, var badeferger et fast innslag, ettersom både badet og fergene ble gratis for publikum. To småbåter, M/S «Sjøbad I» og M/S «Sjøbad II» var satt inn, men tre større båter overtok i 1915-1917, M/S «Sjøbad III», M/S «Sjøbad IV» og M/S «Sjøbad V» med større passasjerkapasitet. De fire ''sjøbadfergene'' fraktet badende ut til badet på Hovedøya fra Skillebekk i vest, Festningskaien i sentrum og munningen av Akerselva i øst, den mindre «Sjøbad II» avløses av en større båt som også fikk det samme navnet i 1923. Badet trakk mange mennesker til Hovedøya, i året 1936 hadde 238,221 kommet dit i løpet av en sesong. 

Hovedøya Bad ble nedlagt i 1950-tallet til fordel for friluftbadet ute på Langøyene, og samtidig overtok de kommunale badefergene trafikken til Ingierstrand Bad, i 1953 ble M/S «St. Halvard», en stor passasjerferge på 176 bruttotonn satt på denne ruten med plass for 294 passasjerer. Men badegjestene begynte å bruke egne transport til badestedene på fastlandet, som etter hvert mistet badefergetjenesten. En ny aluminiumsbåt med navnet M/S «Sjøbad I» var levert til Oslo Kommune som en allroundbåt. Badetrafikken gikk nedover i 1970-årene slik at det ikke lenge var blitt lønnsomt, de tre eldre badefergene - II, III og IV kalles ''baljer'' mot slutten på disses virksomhet. M/S «Hovedøya» som var anskaffet i 1968, er den siste badefergen. Oslofergene overtok driften av Langøyruten sammen med «Sjøbad I» som omdøpes til «Oslo VII».<ref>[https://www.nb.no/items/06a5199cb0c52407468b2a42ff4c1d81?page=39&searchText=bygd%C3%B8y%20b%C3%A5tservice NB: I Oslofergenes øyrike : en historisk båtreise fra 1857-1990 s. 37-39, s. 62-70]</ref>