Redigerer Partia (avsnitt)

=== Under selevkidene ===
[[Fil:AndragorasCoinHistoryofIran.jpg|thumb|right|Mynt preget av Andragoras, den siste satrapen til sasanidene i Patria. Han utropte uavhengighet ca 250&nbsp;f.Kr.]]
Som følge av Aleksanders død ble Paria under fordelingen av hans rike i Babylon i 323 f.Kr. en del av [[Selevkideriket]]s satrapi under gresk-makedonske Nikanor. Fratafernes, den tidligere guvernør, ble guvernør av Hyrkania. I 320 f.Kr. ved fordelingen i [[Triparadeisos]] (i Libanon), ble Partia gitt til Filip, tidligere satrap av Sogdiana. Noen får år senere ble provinsen invadert av [[Peithon]], satrap av Media Magna, som deretter forsøkte å gjøre sin bror Evdamos til ny satrap. Peithon og Evdamos ble fordrevet og Partia forble en provins i egen rett.

I 316 f.Kr. ble Stasanderos, en vasall av [[Selevkos I Nikator]] og guvernør av [[Baktria]] (og, kan det synes, også av Aria og Margiana), utpekt som ny satrap av Partia. I de neste 60 årene utpekte Selevkideriket ulike satraper for provinsen. Som følge av [[Antiokos II Theos]]’ død i 247 f.Kr. tok [[Ptolemaios III Euergetes]] av [[Oldtidens Egypt|Egypt]] kontrollen av Selevkiderikets hovedstad i [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og etterlot i øyeblikket hele framtiden til selevkidedynastiet til et åpent spørsmål.<ref>Bivar, A.D.H. (2003): «Gorgan v.: Pre-Islamic History», avsnitt 6.</ref> Ved å dra fordel av den usikre situasjonen utropte persiske Andragoras, selevkidenes satrap i Partia, sin uavhengighet og begynte å prege sine egne mynter.<ref name="Curtis_7"/>

Som følge av at Partia rev seg løs fra Selevkideriket og påfølgende tap av militær støtte fra selevkidene, hadde Andragoras vanskeligheter med å forsvare sine grenser. Andragoras styrte kun i noen få år før han ble beseiret og drept av parnifolket ledet av [[Arsakes I av Partia|Arsakes]] en gang rundt 238 f.Kr. I henhold til [[Junianus Justinus]]: «Han [Arsakes] var vant til å leve av plyndring og tyveri, da han hørte om nederlaget til Selevkos mot gallerne. Lettet fra sin frykt for kongen angrep han parterne med en gruppe tyver, drepte deres prefekt Andragoras, og etter å ha drept ham tok makten over nasjonen.<ref>Justinus xli. 4. Originalsitat: « Hic solitus latrociniis et rapto uiuere accepta opinione Seleucum a Gallis in Asia uictum, solutus regis metu, cum praedonum manu Parthos ingressus praefectum eorum Andragoran oppressit sublatoque eo imperium gentis inuasit»</ref> Arsakes, støttet av sin bror [[Tiridates I av Partia|Tiridates]], er den som er kreditert som grunnleggeren av det partiske rike og av sin egen kongeslekt, arsakidedynastiet. Han ble valgt til leder av parnifolket,<ref name="Curtis_7"/> et østiransk folk som synes å ha kommet sørøst fra [[Det kaspiske hav]], og over tid blandet seg med det opphavelige partiske folket.<ref>Lecoq, Pierre (1987): «Aparna», s. 151</ref> Parniene tok kontroll over Astabene (Astawa), den nordlige delen av regionen, den administrative hovedstaden som var Kabuchan (dagens [[Quchan]] i provinsen [[Razavi-Khorasan]] i nordlige Iran).<ref>Farrokh, Kaveh (2007): ''Shadows in the Desert: Ancient Persia at War''. Oxford, UK: Osprey. ISBN 1846031087, s. 119ff</ref>

Selv om en innledende straffeekspedisjon av Selevkideriket under [[Selevkos II Kallinikos]] ikke var vellykket, greide et nytt forsøk under [[Antiokos III den store]] gjenerobre områder fra Arsakes’ (eller muligens Tiridates’) etterfølger [[Arsakes II av Partia|Arsakes II]] som gikk inn i fredsavtale og søkte å få status som vasall.<ref name="Bivar_29">Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran under the Arsacids», s. 29.</ref> Det var ikke før hans sønnesønn (eller kanskje grandnevø) [[Fraates I av Partia|Fraates I]] at Partia igjen krevde uavhengighet.<ref name="Bivar_31">Bivar, A.D.H. (1983): «The Political History of Iran under the Arsacids», s. 31.</ref>