Redigerer Parthenon (avsnitt)

== Senere hendelser ==

[[Fil:Ac marbles.jpg|thumb|Motiv fra en av Parthenons metoper på British Museum, som viser en kentaur og en lapith i kamp.]]
På slutten av [[1700-tallet]] ble Athen besøkt av mange europeere, og Parthenons [[ruin]]er var et yndet motiv for kunstnere, de ble ofte tegnet og malt. Dette var med på å få mange i [[Storbritannia]] og [[Frankrike]] til å heve sine røster for gresk selvstendighet. I [[1801]] fikk den britiske [[ambassadør]]en i [[Konstantinopel]], [[Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin]], tillatelse fra [[sultan]]en til å lage en opptegnelse av fortidsminnene i Akropolis, rive nyere bygninger som hindret utsikten til monumentene, og flytte noen av skulpturene. Han tok dette også som en tillatelse til å samle sammen alle skulpturer som han kunne finne. Noen tok han fra bygningene, noen fra marken rundt, og noen kjøpte han av lokalbefolkningen.

Muligens var Lord Elgin oppildnet av hva [[Napoleon]] hadde foretatt seg i [[Egypt]] under sitt felttog der. Franskmennene hadde tatt rikelig for seg av løst og fast fra [[Oldtidens Egypt|den egyptiske oldtid]], og bragt det med seg hjem til sin hovedstad [[Paris]] som troféer for å sikre landets prestisje som verdens kulturelle midtpunkt. Den [[26. desember]] [[1801]] skrev Lord Elgin ivrig til en venn:

:''«Fra Akropolis vil jeg ha eksempler fra hvert eneste karniss (utspring), hver frise, hvert søylekapitél, fra takdekorasjonene over de kanellerte søylene, fra de forskjellige arkitektoniske klasser av metoper, og kort sagt – av det meste, så mye som mulig».''

[[Fil:Elgin marbles frieze.jpg|thumb|left|Frise fra Parthenon som nå er på British Museum]]
I dag oppbevares den samlingen Lord Elgin tok med seg, i [[British Museum]] i [[London]] og er best kjent under tilnavnet ''[[Parthenonskulpturene|The Elgin Marbles]]''. Elginsamlingen består av nesten alle statuene fra Parthenons [[pediment]] (gavlfelt), dets beste metoper, de fleste av frisepanelene, én av karyatidene og én jonisk søyle fra [[Erekhteion]]. I tillegg fins de fire panelene som sammenlagt utgjorde frisen på tempelet for [[Den vingeløse Nike]], og som er blitt erstattet med [[gips]]avstøpninger av statuene, i samlingen.

Andre skulpturer fra Parthenon er i [[Louvre]], i [[Paris]] og i [[København]].

Mesteparten av de gjenværende statuene er imidlertid i [[Akropolismuseet]], som ligger noen meter sydøst for Parthenon. Noen få kan fortsatt ses på selve bygningen. Den greske regjeringen har i mange år forsøkt å få British Museum til å returnere skulpturene til Hellas. British Museum har nektet, og den britiske regjeringen har vist seg uvillig i å tvinge museet å gjøre det med lovmakt.

Da det selvstendige Hellas i [[1832]] fikk full myndighet over Athen, ble minareten fjernet fra Parthenon sammen med alle bygninger fra [[middelalderen]] og nyere tid. Området ble vernet som historisk område under kontroll av greske myndigheter. I dag trekker det årlig millioner av turister, som går opp stien på vestsiden gjennom den restaurerte [[Propylaia]], og opp den panathenaiske veien mot Parthenon, som er omgitt av et lavt gjerde for beskyttelse mot skader.

I dag er miljøfaktorer den største trusselen mot Parthenon. Athen har vokst enormt siden [[den andre verdenskrig]], og har store problemer med [[trafikk]]trengsel og luftforurensning. Vibrasjoner fra Athens trafikk beveger Parthenons grunn, og [[sur nedbør]] forårsaker korrosjon av [[marmor]]en på tempelet og skulpturene. I løpet av de siste tjue årene har de greske myndighetene og byen Athen kommet et stykke på vei med disse utfordringene, men Parthenons framtid er fortsatt usikker.