Redigerer Paros (avsnitt)

=== Antikken ===
I antikken fantes det fortellinger som hevdet at Paros var kolonisert av folk fra [[Arkadia]] på [[Peloponnes]],<ref> [[Herakleides fra Pontos]]: ''De rebus publicis'', 8</ref> men disse har opphav i [[etymologi]]ske fiksjoner knyttet til greske legender. Andre navn på øya i antikken skal ha vært Plateia (eller Paktia), Demetrias, Strongyli (i betydning rund, grunnet øyas form), Hyria, Hyleessa, Minoa og Kabarnis.<ref> [[Stefan av Bysants]]</ref>

[[Fil:CycladesWindmill06749 crop.jpg|thumb|left|upright|[[Vindmølle]] i Parikia i tradisjonell stil for [[Kykladene]].]]
Øya fikk uansett senere en koloni av [[jonere]] sendt fra Athen<ref> Schol. Dionys. Perieg. 525; [[Herodianus]] I.171 </ref> og fikk etter hvert en stor framgang, såpass at Paros selv sendte ut kolonier til [[Thasos]] nord i Hellas<ref> [[Thukydid]]es: Peloponnesian War IV.104; [[Strabon]]: Geography 487</ref> og Parion ved Hellespont. I den førstnevnte kolonien, som ble opprettet i tiden til den 15. eller 18. Olympiade, er det sagt at poeten [[Arkhilokhos]],<ref> Zafeiropouloy, F., & Agelarakis, A. (2005): «Warriors of Paros» i: ''Archaeology'' 58.1, s. 30-35. </ref> innfødt fra Paros, skal ha deltatt i. Så sent som 385 f.Kr. grunnla Paros, i samarbeid med [[Dionysios I av Syrakus]], en koloni på den [[Illyria|illyriske]] øya Faros (dagens [[Hvar]] i [[Kroatia]]).<ref> [[Diodorus Siculus]] XV.13</ref>

Kort tid før [[perserkrigene]] synes det som om Paros var blitt besittelse av [[Naxos]].<ref> [[Herodot]]os: ''Histories'' V.31</ref> I den første krigen mot [[Persia]] (490 f.Kr.) allierte Paros seg med perserne og sendte en [[trirem]] til [[Marathon]] som persisk støtte. Som hevn ble øyas hovedstad beleiret av en [[athen]]sk flåte under ledelse av [[Miltiades den yngre]] som krevde en bot på 100 talenter. Men byen gjorde heftig motstand, og athenerne ga opp etter 26 dager etter å ha herjet hele øya, men ikke greid å innta byen. Det var tempel for [[Demeter|Demeter Tesmoforos]] på Paros som Miltiades fikk det sår i foten fra som til sist drepte ham, antagelig av [[koldbrann]].<ref> Herodotos: ''Histories'' VI.133-136</ref> Ved hjelp av en inskripsjon ble det i moderne tid mulig å identifisere tempelstedet; det lå slik [[Herodot]]os hadde antydet på en lav høyde nedenfor byens grenser.

Paros allierte seg også med [[Xerxes I av Persia]] mot grekerne i den andre perserkirgen (480 – 479 f.Kr.), men etter [[slaget ved Artemision]] forble den kontingenten fra Paros mens mens de så på hvordan hendelsene utartet.<ref> Herodotos: ''Histories'' VIII.67</ref> For at Paros hadde allierte seg med grekernes fiender ble øya etter krigen straffet av athenerne ved deres leder [[Themistokles]] som krevde en stor bot.<ref> Herodotos: ''Histories'' VIII.112</ref>

Under [[det athenske sjøforbundet]] (477 – 404 f.Kr.) måtte Paros betale den høyeste skatten av samtlige øymedlemmer: 30 talenter årlig, i henhold til en beregning gjort av Olympiodoros (429 f.Kr.).<ref>Olympiodoros, 88.4</ref> Det antyder at Paros må ha vært en av de rikeste øyene i Egeerhavet. Lite er kjent om øya konstitusjon, men inskripsjoner synes å vise at den var modellert etter det athenske demokrati med en ''boule'' (senat) som ledet øyas affærer.<ref> ''Corpus Inscriptionum Graecarum'' 2376–2383; Ross, ''Inscr. med.'' II.147, 148</ref> I 410 f.Kr. oppdaget den athenske hærføreren [[Theramenes]] at Paros var styrt av et [[oligarki]]; han avsatte fåmannsveldet og gjeninnførte [[demokrati]]et.<ref> Diodorus Siculus, XIII.47</ref> Paros ble inkludert i det andre athenske sjøforbundet (378–355 f.Kr.). En gang rundt 357 f.Kr., sammen med [[Khíos]], opphevet sin forbindelse til Athen.

Fra inskripsjonen til ''Adule'' er det forstått at Kykladene, som antagelig også omfattet Paros, ble underlagt det greske [[Ptolemeerdynastiet]] (305 – 30 f.Kr.) som hersket over [[oldtidens Egypt]]. Paros ble deretter en del av [[Romerriket]] og siden en del av [[Østromerriket]], førstenevntes greske [[Det bysantinske rike|bysantinske]] etterfølger.