Redigerer Park Chung-hee (avsnitt)

=== Maktmidler ===
[[Fil:Armed Forces Day of South Korea (1973) 1.jpg|thumb|Park hilser de væpnede styrkene under en markering i oktober 1973. {{Byline|Baek Jong-sik}}]]

Grunnloven av 1963 tillot ikke presidenten å sitte lengre enn to perioder sammenhengende, og Park Chung-hee uttalte i 1967 at han ville gå av fire år senere, men fikk endret grunnloven. Ved presidentvalget i 1971 ble Park utfordret av senere president [[Kim Dae-jung]]. Valgkampen var problematisk, Park ble beskyldt for valgfusk, og Park vant med 53,2 mot 45,3 % av stemmene. Resultatets gyldighet var tvilsomt.<ref name="time" />

I oktober 1972 erklærte Park [[unntakstilstand]], avsatte nasjonalforsamlingen og tilsidesatte grunnloven. I desember ble en ny grunnlov vedtatt, og i praksis legitimerte den hans diktatur. Trekket var inspirert av [[Ferdinand E. Marcos]] på [[Filippinene]]. Park fryktet Kim Dae-jungs politiske potensial, og endret valgsystemet, slik at den sittende presidenten kunne få kontroll over et indirekte valg, og Park ble uten motkandidat valgt til president for seksårsperioder i 1972 og 1978.<ref name="time" /><ref name="hard linje">{{Kilde artikkel|tittel=Sør-Koreas myrdede president: Fortsatte sin harde linje til det siste|byrå=NTB|avis=Østlands-Posten|dato=27. oktober 1979|side=14|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19791027_99_249_1}}</ref>

Foruten avskaffelse av valgdemokratiet tok Park i bruk midler som unntakstilstand og krigslover. Ytringsfriheten ble regelmessig innskrenket, og pressen var sterkt sensurert. Mot politiske opposisjonelle forekom vold, trusler, fengslinger, tortur og likvideringer. Han utøvde også kontroll over universitetene og rettsvesenet.<ref name="Britannica" /><ref name="hard linje" />

I takt med Parks stadig mer autoritære lederstil forekom demonstrasjoner, særlig i slutten av 1970-årene. En demonstrasjon som virkelig svekket Parks popularitet, var den såkalte Pu-Ma-oppstanden. Den 16. oktober 1979 demonstrerte studenter i Busan mot diktaturet, og inntok bygatene. Det var sammenstøt mellom studenter og opprørspoliti hele dagen, og samme kveld hadde 50&nbsp;000 mennesker samlet seg foran byens rådhus. Etter at flere offentlige kontorer hadde blitt angrepet, og rundt 400 demonstranter arrestert, tok myndighetene i bruk krigslover i Busan den 18. oktober. Samme dag spredte protestene seg til [[Masan]]. Tilsammen demonstrerte om lag 10&nbsp;000, størsteparten studenter og arbeidere, mot regimet. De angrep politistasjonen og Det demokratisk-republikanske partis kontorer i byen, og myndighetene innførte [[portforbud]].<ref>
{{Kilde bok
|redaktør=Gi-Wook Shin; Kyung Moon Hwang
|utgivelsesår=2003
|tittel=Contentious Kwangju: the May 18 Uprising in Korea's Past and Present
|utgivelsessted=Lanham
|forlag=Rowman & Littlefield Publishers
|språk=engelsk}}</ref>