Redigerer Paris (avsnitt)

=== Middelalderen ===
[[Fil:Dagobert Ier réfugié à Saint-Denis.jpg|thumb|right|Utsikt mot Paris fra [[Saint-Denis (Seine-Saint-Denis)|Saint-Denis]] som fremstilt rundt 1455 av [[Jean Fouquet]].]]
Ved slutten av [[1100-tallet]] hadde Paris blitt den politiske, økonomiske, religiøse, og kulturelle hovedstaden i Frankrike.<ref name="Lawrence&Gondrand_27"> Lawrence, Rachel; Gondrand, Fabienne (2010): ''Paris (City Guide)'', s. 27.</ref> [[Palais de la Cité]], palasset som var den kongelige residens, lå i den vestlige enden av [[Île de la Cité]]. I 1163, under styret til kong [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]], satte [[Maurice de Sully]], biskop av Paris, i gang byggingen av katedralen [[Notre Dame]] i den motsatte enden av øya.

Paris’ kulturelle sentrum hadde begynt å flytte seg til høyre bredd hvor myrområdet hadde blitt drenert og omformet til landbruksområde. I 1137 hadde en ny markedsplass i byen, de senere [[Les Halles]], erstattet to mindre på Île de la Cité og Place de la Grève (Hotel de Ville).<ref>Jacques (de Vitry); Vitriaco, Jacobus de; Hinnebusch, John Frederick (1972): ''The Historia Occidentalis of Jacques de Vitry'', s. 262</ref> Sistnevnte sted huset hovedkvarteret til elvehandelslauget i Paris, en organisasjon som senere ble, først uformelt og deretter formalisert, Paris første lokalmyndighet.

På slutten av 1100-tallet utvidet kong [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] festningen Louvre for å forsvare byen mot invasjoner opp elven fra vest. Byen fikk sine første forsvarsmurer mellom 1190 og 1215. Han ombygde også broene på begge sider av den sentrale øya og la brostein på gjennomgangsveiene.<ref> Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris: politique, urbanisme, civilisation'', s. 36–40.</ref> I 1190 omformet han den tidligere katedralskolen til et student-lærer-kooperativ som kom til å utvikle seg til [[Universitetet i Paris]], og tiltrakk seg studenter fra hele Europa.<ref> Sarmant, Thierry (2012): ''Histoire de Paris: politique, urbanisme, civilisation'', s. 28–29.</ref>

I løpet av [[hundreårskrigen]] ble Paris fra 1418 okkupert av styrker fra Burgund, som var alliert med England. Deretter ble den franske hovedstaden inntatt av engelske styrker da [[Henrik V av England]] gikk inn i Paris i 1420,<ref>Du Fresne de Beaucourt, G. (1881): ''Histoire de Charles VII, Tome I: Le Dauphin (1403–1422)'', Librairie de la Société bibliographiqque, 35 Rue de Grenelle, Paris, s. 32 & 48</ref> og til tross for et forsøk fra [[Jeanne d’Arc]] i 1429 på å frigjøre byen,<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 52–53.</ref> forble byen under engelsk okkupasjon frem til 1436.

I [[de franske religionskrigene]] på slutten av 1500-tallet var Paris et sentrum for [[Den katolske liga (Frankrike)|Den katolske liga]]. Ligaen hadde som mål å utrydde [[protestantisme]]n, og den 24. august 1572 satte katolikkene i gang en massakre hvor tusenvis av franske protestanter ble myrdet i det som ble kalt for [[Bartolomeusnatten]],<ref>Bayrou, François (1994): ''Henri IV: le roi libre'', s. 121–130.</ref> «det verste av århundrets religiøse massakrer».<ref>Koenigsberger, H. G.; Mosse, George L.; Bowler, G. Q. (1999): ''Europe in the Sixteenth Century'', 2. utg., Longman ISBN 0582418631</ref> Konfliktene ebbet ut da [[Henrik IV av Frankrike]], en pretendent til tronen etter å ha konvertert til [[katolisisme]]n, ankom Paris og overtok den franske tronen. Kongen gjorde flere forbedringer til hovedstaden i løpet av sin kongstid: han fullførte byggingen av Paris’ første udekkede bro med fortau, Pont Neuf («Den nye bro»), åpnet i 1607. Han bygget også en utvidelse til Louvre som knyttet det til [[Palais des Tuileries]]. Han bygget også Paris’ første residenstorg, Place Royale, nå [[Place des Vosges]]. Kongen endte sitt liv i hovedstaden, myrdet i en trang gate i nærheten av markedet Les Halles i 1610.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 577.</ref>

I løpet av 1600-tallet var kardinal [[Armand-Jean du Plessis de Richelieu|Richelieu]], førsteminister hos [[Ludvig XIII av Frankrike|Ludvig XIII]], fast bestemt på å gjøre Paris til den vakreste byen i Europa. Han bygget fem nye bruer, et nytt kapell for Collège de Sorbonne, det teologiske fakultetet til Universitetet i Paris, og et palass for seg selv, [[Palais Cardinal]], som han siden testamenterte til Ludvig XIII. Etter Richelieus død i 1642 ble det omdøpt til Palais-Royal.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 582.</ref>

[[Fronden]] var en periode med [[borgerkrig]]slignende uroligheter i [[Frankrike]] mellom 1648 og 1653, i tiden under kardinal [[Jules Mazarin|Mazarins]] regentskap da [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]] var umyndig. Ordet ''fronde'' betyr «slynge», og henspiller på de våpen den parisiske pøbelen knuste motstandernes vinduer med. Hoffet til kongen ble flyttet til et nytt palass utenfor Paris, [[Versailles]], i 1682. Selv om Paris da ikke lenger var Frankrikes hovedstad, fortsatte kunstartene og vitenskapene å blomstre med teateret [[Comédie-Française]], lærestedene Académie Royale de Peinture et de Sculpture, og [[Det franske vitenskapsakademiet|Académie des sciences]]. For å demonstrere at byen var trygg for angrep, lot kongen byens forsvarsverker rive ned og erstattet dem med boulevarder kantet med trær som ble dagens [[Grands Boulevards]].<ref>Combeau, Yvan (2003): ''Histoire de Paris'', s. 42–43.</ref> Andre markeringer av hans styre var historiefakultetet Collège des Quatre-Nations, plassen [[Place Vendôme]], den sirkulære seiersplassen [[Place des Victoires]], og [[Les Invalides]], et større område som kom til å omfatte museer og monumenter, alle knyttet til den militære historie i Frankrike, samt et sykehus og et nå nedlagt hjem for krigsveteraner, herav navnet.<ref>Fierro, Alfred (1996): ''Histoire et dictionnaire de Paris'', s. 590–591.</ref>