Redigerer Panserskip (avsnitt)

===Eidsvold-klassen===
[[Fil:Eidsvold (1900) a.jpg|miniatyr|«Eidsvold»]]
[[fil:HNoMS Norge, with Bjørnson's coffin on board.jpg|miniatyr|«Norge» med kisten av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] i 1910. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
Totalt ble fire andre panserskip bestilt i årene som fulgte. [[Eidsvold-klassen]], bestående av [[«Eidsvold»]] og [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]], ble levert i år 1900. Denne klassen var vesentlig forbedret i forhold til Tordenskjold-klassen, blant annet mer slagkraftige våpen, kraftigere maskineri og en del andre endringer. Skipene ble blant annet benyttet som kadettskip for [[Sjøkrigsskolen]], men var lite brukt i nøytralitetsvernet under første verdenskrig; skipene lå klare til å rykke ut, men ble ikke benyttet aktivt i patruljering. Begrunnelsen var antagelig drivstoffkostnadene og -forbruket; i stedet ble mindre torpedobåter benyttet til patruljetjeneste. Likevel utgjorde disse panserskipene og de fire ubåtene, som den opprinnelige hensikten var, en strategisk reserve for intervensjon, som «''Fleet-in-being''» i beredskapsmessig utrustning.

Under løsrivelsen fra Sverige i 1905 var marinen en viktig sikkerhet for Norges uavhengighet. Den svenske marinen var vesentlig sterkere, men Norges marine var mer innrettet på et kystforsvar, og ville nyttegjøre seg de trange sundene og mange holmene for forsvar av kysten. Den kjente [[Tordenskjold-klassen#Admiralstriden|Admiralstriden]] handlet blant annet om hvordan de norske panserskipene skulle benyttes i en eventuell krig mot Sverige i 1905. Mens [[Christian Sparre]] forsvarte en strategi hvor skipene holdt seg langs kysten og beskjøt svenske skip fra avstand, mente [[Urban Jacob Rasmus Børresen|Jacob Børresen]] at en direkte konfrontasjon med den svenske marinen i åpen sjø var det mest hensiktsmessige. Det ble meget spent i flere uker mellom den 9. juni da det rene norske flagg gikk til topps på samtidige krigsskip og den 14. oktober da mannskapene endelige fikk lov til å dra hjem etter forhandlingene hadde munnet ut i en politisk løsning. Løsrivelsen endte altså uten krigshandlinger, men det var ikke mangel på dramatiske episoder som da «Tordenskjold» ved uhell støtte på en mine ved Melsomvik 24. september uten at denne sprang. Den 25. november eskorterte panserskipene «Norge» og «Tordenskjold» det nye kongehus inn til hovedstaden Oslo i det nye kongeriket som en bekreftelse på deres rolle i løsrivelsesprosessen.