Redigerer Palmyra (avsnitt)

== Offentlige byggverk ==
=== Baal-tempelet ===
[[Fil:Palmyra SYRIE 383.jpg|thumb|370px|Baaltempelet i Palmyra]]
[[Baal]]-templer var blant de viktigste religiøse byggverk i det første århundre etter Kristus i Det nære østen. Den sentrale helligdommen i [[Baal-anlegget]] i Palmyra ble innviet 32&nbsp;e.&nbsp;Kr. Her ble høyeste himmelgud, [[baal|Bel]] dyrket i [[trias (religion)|triade]] med måneguden [[Aglibol]] og solguden [[Yarhibol]].

Tempelet ble bygd på en liten bakketopp. [[Stratifisering (arkeologi)|Stratifisering]]en indiserer at det her har vært menneskelig bebyggelse fra så tidlig som i det 3. årtusen f. Kr. I pre-romersk tid stod det er en tid et annet tempel, og det omtales av fagfolk gjerne som «første Baals-tempel» eller «det hellenistiske tempel». [[Temenos]]- og [[propylaea]]-veggene ble konstruert sent i den senere del av 1. århundre e.Kr. og i første del av 2. årh. De fleste av de [[korintisk søyleorden|korintiske]] søyler som utgjorde de indre kolonnader oppviser fremdeles [[pidestal]]ler hvorpå det stod statuer av velgjørere.<ref name="Kaizer">Kaizer, s. 67.</ref>

Tempelet, som ble sprengt av islamistmilitsen [[ISIL]] mot slutten av august 2015, hadde noen særegenheter som vitner om Palmyras spesielle kultur - for eksempel hadde tempelet vinduer. Dessuten var inngangen på bredsiden, og tempelet hadde dermed to kultnisjer - dette i motsetning til typisk greske og romerske templer.<ref>[«FN bekrefter: 2000 år gammelt tempel ødelagt i Palmyra»], Aftenposten 1. september 2015</ref>

=== Praktgaten ===
[[Fil:Palmyra, Syria, Monumental Arch and Columns.jpg|370px|thumb|Praktgatens monumentalbue]] 
Praktgaten fikk sin nåværende form rundt år 220. Den er om lag 1,1&nbsp;km lang.<ref name="salk69">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=gGMc04ge4yoC&pg=PA123#v=onepage&q&f=false |title=The Byzantine Shops at Sardis |author=J. Stephens Crawford |page=123 |year=1990}}</ref> Den førte fra Baalstempelet i øst<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=0TsSdzpN39MC&pg=PA288#v=onepage&q&f=false |title="Imitation Greeks": Being Syrian in the Greco-Roman World (175 BCE--275 CE).|author= Nathanael John Andrade|page=288 |year=2009}}</ref> til gravtempel nr. 86 i byens vestre del.<ref name="towewe">{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=oZcr7SzzVYYC&pg=PA55|title=A Journey to Palmyra: Collected Essays to Remember Delbert R. Hillers|author= Delbert R. Hillers,Eleonora Cussini|page=55|year=2005}}</ref><ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=qQKIAgAAQBAJ&pg=PA364#v=onepage&q&f=false |title=Rome in the East: The Transformation of an Empire |author=Warwick Ball |page=364 |year=2002}}</ref> Den har en monumental gue i din østlige seksjon,<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=LwAcAQAAIAAJ&pg=PA239#v=onepage&q&f=false|title= The Quarterly Christian Spectator. Vol.9 |author=Association of Yale faculty members |page=239 |year=1837}}</ref> og av en [[tetrapylon]] som står i midten.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=3SapTk5iGDkC&pg=PA295|title=Cities of the Middle East and North Africa: A Historical Encyclopedia|author=Michael Dumper,Bruce E. Stanley|page=295|year=2007}}</ref>

Den er ikke en typisk romersk snorrett gate, men har to knekk. Ettersom søylegaten ble bygd til forskjellige tidspunkter i det 2. århundre, måtte de eksisterende bygninger hensyntas. Retningsendringene ble diktert av tetrapylon-bygget og den store Hadriansporten. Gatene var ikke brolagt som romerske gater, men bestod av hardt stampet leire.

Hadrianbuen, inngangen til søylegaten, ble bygd til ære for den romerske keiser Hadrian. Porten består av i alt tre portbuer som er forsiret med relieffer. Mellom Hadriansporten og Tetrapylon ligger nesten alle viktige bygninger på rekke og rad. Gaten er her 11&nbsp;m bred. Den ble avgrenset av ca 9,5&nbsp;m høye søyler og bronsestatuer av fremstående palmyriere. På søylene er små plattinger for nå forsvunne statuer av folk som har donert til kollonnadene eller av fremstående palmyriere. To-eller trespråklige innskrifter beskrev hvem det var.

=== Nebo-tempelet ===
[[Fil:Temple of Nabu, Palmira, HPIM3168 deriv.jpg|thumb|370px|Nebo-tempelet]]
Sørvest for den store Hadrianbuen står tempelet til guden [[Nabu (gud)|Nebo]] (også transkribert ''Nebu''). Nebo var opprinnelig en mesopotamisk guddom for skrift, visdom og makt, og i Palmyra ble han jamstilt med Apollo. Den monumentale inngangen lå på tempelets sørside og orienterte seg mot den hellenistiske by. Tilgangen var gjennom et portbygg med seks søyler.

Gårdsplassen var anlagt i trapesform – portalens bredde var smalere enn tempelets bakside – og bestod av stampet jord. Her var en brønn med bred rand for  rituelle ablusjoner (vask). Selve tempelet reiste seg fra et 2,15&nbsp;m høyt podium, og var omgitt av 32 [[korintiske søyler]].

Man betrådte dens ''[[cella]]'' på en  monumental ellevetrinns [[fritrapp]]. De nedre trinnene bar et lite alter, som ved Baal-tempelet. I ''cella''ens indre var en kultnisje flankert av to trappetårn. Taket var likesom Baal-tempelets flatt, og forsiret småtårn og skinngavler.

I dag kan man bare få inntrykk av Nebo-tempelet fra dets grunnriss med søylestumper og deler av sørportalen.

=== Termene ===
På søylegatens annen side ligger de diokletianske termer. Grunnflaten var på 85&nbsp;m&nbsp;×&nbsp;51&nbsp;m. Termene ble bygd mot slutten av 100-tallet. Mot slutten av 200-tallet ble det delvis ombygd, og det er av denne grunn at de er blitt kjent som [[diokletian]]ske. I søylegaten rager den den fremhevede inngangen på en plattform med fire søyler av rød [[granitt]]. Den var importert fra Egypt. I bygningens indre var det et varmbad med basseng ([[caldarium]]), et lunkenbad uten basseng ([[tepidarium]]), og dessuten et kaldbadsbasseng ([[frigidarium]]). Også sportsplasser, vandrehaller og avslappelsesrom lå inne i badekomplekset. Vanntilførselen var ved ledning under bakken.

I dag ser man bare ett av bassengene.

=== Baal Shamin-tempelet ===
[[Fil:Temple of Baal-Shamin, Palmyra.jpg|thumb|370px|Baal Shamin-tempelet]]
Nord for termene ligger ruinene av [[Baal Shamin]]-tempelet. Ved siden av Baal, som opprinnelig var en mesopotamisk gud, tilbad man i Palmyra også den [[Fønikia|fønikiske]] guddom Baal Shamin (''Baalsjamim''). Dette var også en «høyeste gud».

Han hadde lignende tilsynsområder som Baal. Akkurat som Baal ble han ofte sidestilt med måneguden [[Aglibol]] og solguden [[Jarchibol]].

At Palmyra hadde templer for to «høyeste guder» kan muligens henge sammen med at byen hadde to forskjellige befolkningssjikt. De senere tilvandrede fønikere bragte med seg sin egen gud, som de tilbad i et eget tempel. Det er ikke sikkert når dette tempelet ble bygd. Det antas at det enten skjedde i  130 under Hadrian, eller først rundt 150. På stedet var det tidligere en annen helligdom.

På 300-tallet ble tempelet ombygd til kirke.

I august 2015  ble tempelet sprengt av islamistmilitsen ISIL.<ref>[http://www.nrk.no/verden/is-sprengte-oldtidstempel-i-palmyra-1.12514308 «IS sprengte oldtidstempel i Palmyra»], NRK 24. august 2015</ref>

=== Teateret ===
[[Fil:Ancient Roman theater (Palmyra).jpg|thumb|370px|Teaterets scene]]
Vest for søylegaten ligger teateret, bygd på 100-tallet. Tidligere hadde det formodentlig vesentlig flere sitterekker enn nå, i tre. Scenens bakvegg er  48&nbsp;m lang og 10,50&nbsp;m dyp. Den stammer fra 200-tallet. Den forestilte inngangen til et palass med en sentral kongelig port og to sidedører. Foruten de to hvelvede gjennomgangene hadde teateret en sentral inngang som førte under sitterekkene og munnet ut ved den kretsformede gaten. Teateret ble benyttett til taterstykker, men også for dyre- og [[gladiator]]kamper.

=== Agora ===
Markedsplassen var kvadratisk, omgitt av søyleganger. Den hadde tilgang fra elleve steder. Det nåvæende anlegget ble bygd på stedet for et eldre marked, på 100-tallet. Den eldste innskriften her er fra slutten av det første århundre.

På ''agora''ens sørvestlige strekk er et rettvinklet byggverk (14,20 x 12,10&nbsp;m), med inngang flankert av to søyler. Kanskje kan dette dreie seg om byens [[bouleuterion]], det vil si der «byrådet» hadde sine møter, eller det kan også ha vært en bankettsal.  Plassen har steinbenker, hvorpå det formodentlig ble foretatt ofringer.

=== Tetrapylon ===
[[Fil:Palmyra Tétrapylon 02.jpg|thumb|370px|Tetrapylon]]
Palmyras tetrapylon markerer krysset mellom Palmyras to viktigste gater. Det regnes som det vakreste tetrapylon noensinne haqdde bygd. Seksten slanke søyler av rosafarget granitt som stammer fra [[Assuan]] danner fire overbygde nisjer hvori det stod statuer.

Bare én av de søylene som står er fra antikken, de øvrige er senere etterligninger.