Redigerer PJ Harvey (avsnitt)

=== Soloarbeider ===
[[Fil:Pj-harvey-athens-0e.jpg|thumb|250px|PJ Harvey opptrer i Athen i Hellas 30. juni 2008.]]
Etter at Ellis og Vaughan forlot ''bandet'' PJ Harvey i august 1993 begynte Harveys solokarriere der hun også samarbeidet med andre musikere.  Albumet ''[[To Bring You My Love]]'' (1995) ble produsert av [[Flood]] og John Parish og ble en verdenssuksess med over en million solgte kopier ifølge [[BPI]], bransjeforeningen for plateindustrien i [[Storbritannia]]. Mer bluespreget enn sine forgjengere utvidet det Harveys lydbilde til å inkludere strenger, [[orgel]] og [[synthesizer]]e. Hun fikk også en overraskende radiohit med singelen «Down by the Water» fra dette albumet. Albumet fikk strålende kritikker og endte som årets album i ''[[The Village Voice]]'', ''[[Rolling Stone]]'', ''[[USA Today]]'', ''[[People (magasin)|People]]'', ''[[The New York Times]]'' og ''[[Los Angeles Times]]''. Harvey ble kåret til årets artist av ''Rolling Stone'',<ref>&laquo;[http://www.rollingstone.com/artists/pjharvey/articles/story/5923480/pj_harveys_got_something__but_shes_not_saying_what PJ Harvey's Got Something ... But She's Not Saying What] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/artists/pjharvey/articles/story/5923480/pj_harveys_got_something__but_shes_not_saying_what |date=20090430080923 }}&raquo;. ''Rolling Stone''. [[1. juli]] [[1998]].</ref> og albumet ble i tillegg plassert på tredjeplass på musikkmagasinet [[Spin]] sin ''Top 90 albums of the 90's''-liste, bak [[Nirvana (band)|Nirvana]] og [[Public Enemy]].

På denne tiden begynte Harvey å eksperimentere med [[identitet]]en sin og adopterte en nøye planlagt, teatralsk, nesten kabaretaktig spiss på konsertene sine. Der hun før opptrådte i enkle sorte bukser, høyhalsede gensere og [[Doc Martens]], begynte hun nå å opptre i ballkjoler, rosa catsuits, parykker og fargerik, vampyraktig sminke inkludert falske øyevipper og fingernegler. Hun brukte også effekter som kosteskaft og en [[Ziggy Stardust]]-lignende lommelyktmikrofon. Hun nektet å være inspirert av drag, [[Kabuki]] eller [[performance]] i sin nye identitet, en stil hun refererte til som «[[Joan Crawford]] på [[LSD|syre]]» i et intervju med ''Spin'' i 1996, men hun innrømmet at «det er den kombinasjonen av å være ganske elegant og morsom og frastøtende, alt på en gang, som appellerer til meg. Jeg synes faktisk at det å ha på seg sminke på den måten, klint litt rundt på en måte, er ganske vakkert. Kanskje det bare er min merkelige oppfatning av skjønnhet.<ref>[http://room509.net/sr/articles/interview/spin96.html PJ Harvey intervju] {{Wayback|url=http://room509.net/sr/articles/interview/spin96.html |date=20080601034157 }} Musikkmagasinet ''Spin''. 1996</ref>

Harvey skrev mye av sitt fjerde album i 1996 mens hun var på noe hun selv refererte til som «et skikkelig bunnivå».<ref>Irvin, Jim. &laquo;[http://www.rollingstone.com/artists/pjharvey/articles/story/5920732/to_bring_you_desire To Bring You Desire] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/artists/pjharvey/articles/story/5920732/to_bring_you_desire |date=20080602160225 }}&raquo;. ''Rolling Stone''. [[21. august]] [[1998]].</ref> I 1998 ga hun ut ''[[Is This Desire?]]'' som mottok mer dempede, men i all hovedsak positive kritikker. Hun la midlertidig fra seg gitaren og fokuserte på å bygge mørke, studiobaserte stemninger rundt [[keyboard]], [[piano]] og [[bassgitar]].

Hun ble gjenforent med sitt gamle bandmedlem Rob Ellis og fikk også med seg [[Mick Harvey]] (ingen slektsrelasjon) til albumet ''[[Stories from the City, Stories from the Sea]]'' som kom ut i 2000. Sangene ble skrevet i [[Dorset]], [[Paris]] og [[New York]], og albumet ble både en kritikersuksess og en kommersiell suksess som solgte over en million kopier og fikk Mercury Music Prize året etter. Det blandet frisk, melodiøs pop&ndash;rock med den brutale gitardrevne punkenergien fra hennes tidligere plater. [[Radiohead]]-vokalisten [[Thom Yorke]] medvirket på tre av albumets låter.

I 2001 toppet hun en leseravstemning i magasinet ''Q'' over de 100 største kvinnene i rocken. Hennes syvende album ''[[Uh Huh Her]]'' ble gitt ut [[31. mai]] [[2004]]. For første gang siden ''4-Track Demos'' både produserte og spilte hun alle instrumentene selv, med unntak av trommer. Albumet var enklere, mer intimt, mer lo-fi og mer nedtonet enn forgjengerne og ble møtt med positiv respons fra kritikere og tilhengere. Hun fortalte ''Rolling Stone'' at «når jeg jobber med en ny plate er det viktigste å ikke gjenta meg selv ... det er alltid målet mitt: å prøve og bryte ny mark og virkelig utfordre meg selv. Fordi jeg gjør dette for å lære.»<ref>Brian Orloff. &laquo;[http://www.rollingstone.com/artists/thefall/articles/story/6539754/pj_harvey_talks_tour PJ Harvey Talks Tour] {{Wayback|url=http://www.rollingstone.com/artists/thefall/articles/story/6539754/pj_harvey_talks_tour |date=20080602160248 }}&raquo;. ''Rolling Stone''. [[5. oktober]] [[2004]].</ref>

I mai 2006, mens hun spilte sin første konsert i Storbritannia det året, avslørte hun at hennes neste album nesten utelukkende ville være pianobasert. Senere samme år ga hun ut sin første konsert-[[DVD]], ''Please Leave Quietly'', regissert av [[Maria Mochnacz]]. DVD-en  inneholdt både sanger fra hele karrieren og bakomfilm fra livet mellom konsertene. [[23. oktober]] [[2006]] ga hun ut ''[[The Peel Sessions 1991–2004|The Peel Sessions 1991&ndash;2004]]''. I november 2006 begynte hun arbeidet med sitt åttende studioalbum ''[[White Chalk]]'' sammen med Flood, John Parish og Eric Drew Feldman. Dette ble gitt ut i Europa [[24. september]] [[2007]] og i [[USA]] [[2. oktober]] samme år. Albumet markerte en radikal avskjed med hennes vanlige stil og inneholdt for det meste pianoballader.<ref>Stubbs, D. &laquo;Return of the Native&raquo; i ''The Wire'' 283 (september 2007), s. 34.</ref> I november 2010 ble det annonsert på hjemmesiden til Harvey at hennes neste album blir sluppet i februar 2011 og heter ''[[Let England Shake]]''.<ref>&laquo;[http://pjharvey.lucidwebs.co.uk/news.asp?newsid=940&year=2010 New PJ Harvey Album] {{Wayback|url=http://pjharvey.lucidwebs.co.uk/news.asp?newsid=940&year=2010 |date=20101126114711 }}&raquo;. PJ Harveys hjemmeside, besøkt 27. desember 2010.</ref>