Redigerer Ouverture (avsnitt)

=== Italiensk ouverture ===
I [[Italia]] oppstod en distinkt form kalt «ouverture» på 1680-tallet, og ble etablert spesielt gjennom operaene til [[Alessandro Scarlatti]], og spredte seg over hele Europa, og erstattet den franske formen som standardoperatisk ouverture ved midten av 1700-tallet.<ref name=":1">Fisher, Stephen C. 2001. "Italian Overture." ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref> Dens stereotypiske form er i tre generelt [[Homofoni|homofoniske]] satser; rask - langsom - rask. Åpningssatsen var normalt i dobbelmeter og i en dur-[[toneart]]; den langsomme satsen i tidligere eksempler var vanligvis ganske kort, og kunne være i en kontrast-toneart; den avsluttende satsen var danseaktig, oftest med rytmer fra [[Gigue|giguen]] eller [[Menuett|menuetten]], og returnerte til åpningsdelens toneart. Etter hvert som formen utviklet seg, inkluderte den første satsen ofte fanfare-lignende elementer og tok mønsteret til den såkalte «[[sonatine]]-formen» ([[Sonatesatsform|sonateform]] uten en utviklingsdel), og den langsomme delen ble mer utvidet og lyrisk.<ref name=":1" /> Italienske ouverturer ble ofte løsrevet fra operaene deres og spilt som uavhengige konsertstykker. I denne sammenhengen ble de viktige i symfoniens tidlige historie.<ref>Larue, Jan. 2001. "Sinfonia 2: After 1700". ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', second edition, edited by Stanley Sadie and John Tyrrell. London: Macmillan Publishers.</ref>