Redigerer
Otto Theodor Krohg
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Konfliktsaker == Krohg hadde flere «sammentreff» med dramatikeren [[Henrik Ibsen]]. I 1862 reiste Ibsen med universitetsstipend rundt på Vestlandet for å samle eventyr og sagn. Han var blant annet i Romsdal og skreiv en artikkel i ''[[Illustreret Nyhedsblad]]'', «Fra Vestnæs», der han ironisk omtalte både Krohg og overnattingsmulighetene i bygda. Han viderebrakte også rykter om ei enke på stedet.<ref>«Teiknaren Henrik Ibsen», i Odd Sørås: ''Romsdalslandskapet i norsk biletkunst på 1800-talet'', Romsdal sogelag 2007, side 95.</ref> Dette falt tungt for presten, som skreiv et hissig svar i ''Morgenbladet''. Han mente at Ibsens skriverier burde føre til domfellelse med bøter eller fengsel.<ref>Odd Sørås: «"Rike-Brit". Vestnes-presten og Henrik Ibsen», i ''Romsdal sogelag. Årsskrift 1993'', Molde 1993, side 7 ff</ref> I 1866 var det en debatt i tilknytning til Ibsens dramatiske dikt ''[[Brand]]''. Krohg innledet denne med en artikkel i ''Morgenbladet'' 29. oktober, der han kommenterte Brands kristendom, om hans livssyn i det heile kunne anses som kristent. Han mente at at Brands krav til Agnes var ugudelige og ukristelige. Artikkelen utløste svarinnlegg i flere aviser.<ref>''Henrik Ibsens skrifter'', bind 5 (innledninger og kommentarer til ''Brand'' og ''Peer Gynt''), Universitetet i Oslo 2007, side 303 f.</ref> På 1880-tallet skreiv Lille Theodor hyppig om [[Riksretten i 1884|riksrettstriden]] og innføringa av [[parlamentarisme]]. Det begynte alt i 1879, da han skreiv at store deler av Europa var smitta av åndelige sjukdommer som [[sosialisme]], [[republikanisme]], [[sofisme]], [[Kommunard|kommunardisme]] og [[nihilisme]]. Dette var reformistiske eller revolusjonære strømninger som ville avvise øvrigheta, som jo var innsatt og styrt av Gud. Han mente at mennesket var tilbøyelig til å la seg lede på villspor, og han sammenlikna derfor da Djevelen kunngjorde «Menneskets Suverænitet» for Eva med hvordan det norske folk lot seg «bedaares (av) Grundlovsstormere». Endatil endring av rettskrivinga til å begynne [[substantiv]] med liten bokstav tolka han inn i dette forfallet.<ref>Morten Øveraas: «Politikk på preikestolen. Helland prestegard, O.T. Krohg og bygdefolket kring riksrettstriden 1884», ''Prestegardshistorie. Årbok 2021'', Romsdalsmuseet, Molde 2021, side 211 ff.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon