Redigerer Otto Skorzeny (avsnitt)

===Etter Tysklands kapitulasjon===
Skorzeny var en kort tid involvert i prosjekt [[Werwolf]], som skulle videreføre kampen mot de allierte okkupasjonsstyrker. Den 16. mai 1945 overgav han seg imidlertid til amerikanerne nær [[Salzburg]] i Østerrike.
[[Fil:Otto Skorzeny.jpg|thumb|left|Skorzeny venter i en celle på å vitne ved [[Nürnbergprosessen]] – 24. november 1945.]]
Den 18. august 1947 ble han og ni andre offiserer fra Panserbrigade 150 stilt for retten i [[Dachau]]. Tiltalen lød på tyveri av amerikanske uniformer, ulovlig bruk av militære kjennetegn og tyveri av [[Røde Kors|Røde Kors-pakker]] tiltenkt amerikanske krigsfanger. Anklageren kalte ham «Europas farligste mann».

Saken tok tre uker, og anklagerne om Røde Kors-pakkene ble frafalt på grunn av manglende beviser, og det samme gjaldt tyveriet av amerikanske uniformer. Derimot så anklagen om ulovlig bruk av militære kjennetegn ut til å ville medføre dødsstraff. Slikt var i strid med [[Haag-konvensjonene av 1899 og 1907|Haag-konvensjonen av 1907]]. Men på sakens siste dag vitnet en britisk [[Special Operations Executive|SOE]]-offiser, [[F.F.E. Yeo-Thomas]], som sa at han og resten av hans enhet hadde brukt samme fremgangsmåte som de anklagede. De ti tiltalte ble derfor frikjent for alle anklager. Skorzeny ble imidlertid fortsatt tilbakeholdt, ettersom det var flere land som ville ha ham utlevert så de kunne stille ham for retten tiltalt for krigsforbrytelser. Det var [[Tsjekkoslovakia]] som presset mest på, men da amerikanerne var redde for at Skorzeny skulle falle i hendene på russerne, som så kunne gjøre seg bruk av hans ekspertise. Derfor trakk de saken i langdrag. Han ble satt i en interneringsleir i [[Darmstadt]] i påvente av å bli stilt for en denazisfiseringsdomstol.

I løpet av sommeren 1948 så det ut til at tsjekkoslovakene ville få hell med å kreve Skorzeny utlevert, idet de var begynt å bruke [[FN|FN-systemet]].

Den 27. juli 1948 ankom en bil med amerikanske militære nummerskilt til den interneringsleir nær Darmstadt der Skorzeny befant seg. Ut av den trådte én offiser og to menige i amerikanske militærpolitiuniformer, og de krevde Skorzeny utlevert, idet han skulle vitne ved retten i [[Nürnbergprosessen|Nürnberg]]. De tre militærpolitifolk var SS-veteraner. Flere år senere hevdet Skorzeny at bil og uniformer kom fra amerikanerne.

Etter at bilen hadde forlatt interneringsleiren, ble Skorzeny ikke sett igjen før han dukket opp i [[Spania]]. I Spania hadde han et ingeniørfirma, og han var også innblandet i internasjonal våpenhandel og forskjellige naziorganisasjoner, blant annet [[ODESSA]].{{Tr}}

I 1949 dukket Skorzeny opp i [[Argentina]] og ble mottatt med åpne armer av [[Juan Peron]].{{Tr}} Han tilbød å hjelpe med å holde «ro og orden» i landet. Hjelpen ble mottatt med glede og kan gjenkjennes på de metodene, som det argentinske politi og etterretningstjenester tok i bruk ved avhør.{{Tr}} Etter Perons fall hjalp Skorzeny ham med å flykte i eksil til Spania. Rykter plasserte ham også i [[Egypt]] som militærrådgiver for egypterne samt de forskjellige palestinske terrororganisasjoner.{{Tr}} Det ble også blitt antatt at han samarbeidet med israelske [[Mossad]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/xl/hitler-favoritten-som-ble-israelsk-agent-1.12873566|tittel=Hitler-favoritten som ble israelsk agent|besøksdato=2021-07-20|dato=2016-03-28|fornavn=Dan|etternavn=Raviv|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

I 1970 fikk Skorzeny konstatert [[kreft]] i ryggen og ble operert. Operasjonen gjorde ham lam i underkroppen. Han kom seg på bena igjen, men han tapte kampen mot kreften den 6. juli 1975.

Der var over 500 nazister med i hans begravelse.