Redigerer Otto B. Halvorsen (avsnitt)

=== Halvorsens første regjering ===
Ved [[stortingsvalget 1912]] ble Halvorsen bragt tilbake i politikken som Høyres kandidat i den usikre kretsen [[Gamle Aker krets|Gamle Aker]] i Kristiania. Ved valget gikk Høyre kraftig tilbake, men Halvorsen holdt sin valgkrets, selv om han da var en temmelig ukjent mann, uten nevneverdig erfaring fra offentlige verv. Han ble også gjenvalgt i samme krets ved stortingsvalgene i 1915 og 1918, og vant seg en stilling som en av Høyres mest fremstående politikere. Han var formann i Kristiania konservative forening ([[Oslo Høyre]]) 1914–1916.<ref name="Danielsen" /><ref name="Hambro" />

Ved [[stortingsvalget 1918]] var Halvorsen Høyres fremste mann, ettersom de gamle førerskikkelsene [[Edvard Hagerup Bull (1855)|Edvard Hagerup Bull]] og [[Jens Bratlie]] var på vei ut av politikken. Etter mange års venstrestyre hadde Høyre stor fremgang ved valgene. På Stortinget i 1919 var Halvorsen Høyres gruppeleder, og samme år ble han valgt til [[stortingspresident]]. Fra 1919 var han dessuten formann i Høyres sentralstyre.

Da [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsens regjering]] søkte avskjed 4. februar 1919, var det til stortingspresident Halvorsen kongen henvendte seg. Halvorsen henvendte seg først til Venstre og Arbeiderpartiet for om mulig å danne en samlingsregjering, ettersom ingen av partiene hadde flertall alene. Da dette mislyktes, tilkalte han [[Christian Michelsen]] fra Bergen for at denne om mulig skulle kunne få i stand en samlingsregjering. Først etter dette andre mislykkede forsøket gikk Halvorsen med på å danne en mindretallsregjering av Høyre.

Halvorsen var bare 48 år gammel da han ble utnevnt til statsminister 21. juni 1920, på den tiden en uvanlig lav alder. Som statsminister overtok han selv [[Justisdepartementet (Norge)|Justisdepartementet]]. Blant de utfordringer han ble stilt overfor i sin første statsministerperiode var jernbanestreiken i 1920 og generalstreiken i 1921. Han fikk også avsluttet [[handelskrig]]en med de vinproduserende landene, som var en følge av det norske alkoholforbudet.

Halvorsens første regjering ble felt etter at han hadde stilt kabinettsspørsmål på et forslag fra [[Martin Olsen Nalum]] fra Venstre om en bevilgning til en ny stortingsoppnevnt komité vedrørende skolesaker, i stedet for den regjeringsoppnevnte. Olsen Nalums forslag ble vedtatt med 67 mot 58 stemmer, og Halvorsens regjering gikk av 22. juni 1921. [[Otto Blehr]] dannet [[Otto Albert Blehrs andre regjering|ny regjering]], mens Halvorsen gikk tilbake til Stortinget og snart ble valgt til stortingspresident på ny.<ref name="Getz" />