Redigerer Otterøya (avsnitt)

== Sysselsetting ==

Tidligere var fiske og jordbruk de viktigste næringsveiene på Otterøya, gjerne i kombinasjon. I 1960 arbeidde 58&nbsp;% av den yrkesaktive befolkningen på øya i [[primærnæringene]]. I 2001 var dette redusert til 16&nbsp;%, mens 40&nbsp;% arbeidde i det offentlige og 29&nbsp;% i private tjenesteytende næringer. I 1960 var de tilsvarende tallene 13&nbsp;% og 9&nbsp;%.<ref name=SSB/>

[[Hovik Sildolje og Kraftforfabrikk]] ble etablert i Hovika i 1911 og produserte sildemel og sildolje. I 1944 ble fabrikken overtatt av et Oslo-selskap og skiftet navn til Hovik Fabrikker. Anlegget brant ned i februar 1945 og ble ikke gjenoppbygget. På Vikan på Elvalandet i daværende Otterøy kommune ble [[Sildoljefabrikken Sild]] etablert i 1913. Fabrikken ga arbeidsplasser til hele regionen, også Otterøya. Den ble nedlagt i 1986.<ref>Georg Prahl Harbitz (1993) [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007120600102 ''Fra havets sølv til kystens gull : norsk sildemelindustri 1884-1990''] s. 312f.</ref>

Otterøya og tidligere Otterøy kommune hadde flere større og mindre trelastbruk og gårdssager. Størst var [[Statlandbruket]], en videreføring av sagbruksdrift som hadde eksistert siden 1600-tallet. Bruket gikk konkurs i 1972.<ref>Helene Jonassen (1991): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112300056 ''Statlandboka''] s. 27ff.</ref> På selve Otterøya startet [[Peder Devik]] sagbruk på Årnes i 1925, drevet av strøm fra det nylig etablerte e-verket. Bruket hadde 14 ansatte. Det ble nedlagt i 1955.<ref>Norsk Sagbruksmuseum (2000): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031104018 ''Skogbruk og treforedling i Namdalen''] s. 33.</ref>