Redigerer Ottar fra Hålogaland (avsnitt)

== Ottars reise mot nord ==
«Jeg bor lengst nord av alle nordmenn, på nordsida av landet ved [[Vesterhavet]], men landet strekker seg enda lengre mot nord. Det er alt sammen ødeland. Bare noen få steder er bedre, der finnene (''samene'') stykkemellom holder til, jager om vinteren og fisker i sjøen om sommeren.

Jeg fikk hug etter vite hvor langt landet strekker seg mot nord, og om det bor folk nord om ødemarka. Jeg seilte da nordetter langs landet i 3 dager, og lengre drar aldri hvalfangerne. Hele tiden hadde jeg ødemarka på styrbord og det åpne havet på bakbord. Så seilet jeg lengre nordetter i 3 dager til. Da bøyde landet østover, eller ei havbukt gikk inn, jeg vet ikke visst hva det var (''sannsynligvis Nordkapp eller Kinnarodden''). Der måtte jeg vente på mer vestlig eller nordvestlig vind.

Så seilte jeg østetter langs med landet så langt jeg kunne seile i 4 dager. Der lå jeg og ventet på rett nordavind. For landet bøyde seg sørover eller havbukt gikk inn, jeg vet ikke visst hva det var (''Gandvika, Kvitsjøen''). Så seilte jeg rett sørover langs landet så langt jeg kunne komme i 5 dager. Da lå der ei stor å (''elv'') opp i landet (''Varsuga''). Vi dro opp i åa, men landet på hisiden av åa (''Bjarmeland'') var sterkt bygd, og dit torde vi ikke komme da vi fryktet for ufred.

Finnene sitt land var øde, og vi hadde ikke møtt bygd land siden vi for heimefra, uten noen fiskere, jaktmenn og fuglefangere. [[Bjarmeland|Bjarmene]] fortalte oss mye om landet sitt. (''Sannsynligvis utløpet av Dvina hvor Arkhangelsk nå ligger.'') Målet de talte var om lag det samme som finnene sitt.

Jeg tok ut på denne ferda for å undersøke landet, og for å få [[hvalross]]. Hvalrossen har i tennene sine et svært fint bein, og huden er god til skipsreip. Denne hvalen er mindre enn andre hvaler, for han er bare 7 alner lang. Heime i mitt eget land er der hvaler (''i motsetning til hvalross'') som er 48 alen og de største er 50 alner lange. Av dem kan jeg selv selv-sjette (''han selv med fem andre'') drepe 60 på to dager.

Da vi dro heimefra eide jeg 600 tamme rein, alle ukjøpte dyr. Av dem var 6 lokkereiner, og de er svært dyre hos finnene. For med dem temmer de villreinen. Jeg er mellom de første mennene der i landet. Men likevel eier jeg bare 20 kyr, 20 sauer og 20 griser. Det lille jeg pløyer, pløyer jeg med hester.

Den største herligdommen hos oss er den avgiften finnene betaler (''finneskatten''). De skatter hver etter sin byrd. Den høybyrdigste finn skal gi 15 mårskinn, 5 reinfeller, 1 bjørneskinn, 10 ambrer fjør, 1 kofte av bjørneskinn eller oterskinn, og 2 skipsreip, hvert 60 alner langt, av hvalrosshud eller selhud.»<ref>Eidnes, Hans (1943): ''Hålogalands historie'', Trondheim, s. 49-50. Språklig tillempet.</ref>