Redigerer Oslofeltet (avsnitt)

===Kambriumtiden===
I slutten av den store nedisingen, for ca. 542&ndash;488 millioner år siden ([[kambrium]]), ble Oslofeltet liggende under vann, og et yrende liv av marine organismer oppstod. Felles for dem var et ytre mineralisert skall som gjorde at de ble oppbevart som [[fossil]]er. Dette var et [[grunnhav]] som så vidt dekket den gamle grunnfjellsplattformen. I dette grunne havet ble det bare avsatt tynne sedimentpakker i løpet av 126 millioner år, fram til slutten av silur.

Det underste laget ble avsatt i kambriumtiden og har fått navnet [[alunskifer]]. Alunskifer er en svart skifer som inneholder store ansamlinger «stink-kalk», en svart kalk med høyt organisk innehold. Alunskiferen ble dannet av slam fra et hav med lite eller ingen oksygentilførsel. Den kan også kjennetegnes med at den gir svart strek dersom man risser i den med kniv. Mange steder ligger alunskiferen rett på det prekambriske grunnfjellet, slik man kan se det blant annet i [[Slemmestad]]. Men noen steder som ved [[Akershus festning]] kan man se et tynt basalkonglomerat rett på det «subkambriske [[peneplan]]».

Den kambrosilurske lagrekken har [[trilobitt]]er som ledefossiler. Dessuten finnes fossiler av [[blekkspruter]], [[korall]]er, [[armfotinger]], [[snegler]] og [[muslinger]].