Redigerer Oslo torg (avsnitt)

=== Bondens marked ===
Fra gammelt av var Oslo torg et marked der bøndene i områdene rundt Oslo solgte varene sine. På torget var det mulig med direktesalg, noe som var viktig for bønder som ikke hadde noen fast avtale med byens kjøpmenn. På torget kunne man også handle med varer som ikke var reglementert å selges fra stretebodene.  {{sitat|Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toilettpapir og hustetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere treredskaper.|[[Interesseforeningen Oslos Middelalder]], 2002-03}}

==== Utenlandske kremmere ====
Fra slutten av 1200-tallet ble tilreisende og omreisende [[kramkarer]], blant annet [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseater]], et stadig vanligere innslag i [[Norge]]. De solgte også varene sine på bytorgene, og lørdag var torgdag.<ref name=":1" /> Tross lokal motstand fikk utlendingene spillerom. Hanseatene var organisert i det såkalte [[hansaforbundet]] og representerte etter hvert også en militær trussel. [[Håkon V Magnusson]] (Norges konge fra 1299 til 1319), beskyttet norske handelsinteresser mot kramhandel. De påfølgende unionskongene var mye mer åpne for fremmede handelsfolk. Hanseatene fikk imidlertid aldri samme kontroll i Oslo som [[Bergen]].<ref name=":2" /> I 1508 ble det utstett et privilegiebrev til fordel for byenes egne handelsmenn, og dermed ebbet den rundt 200 år lange hansahandelen ut i Oslo.<ref name=":1" />

[[Fil:Olaus Magnus - On Rides on the Ice with Open Channels.jpg|thumb|280px|Middelalderbyens årlige marked ble holdt seinvinters. Da var det fortsatt [[slede]]føre, og bøndene kunne ta seg inn til byen med større varepartier. Olaus Magnus, 1555.]][[Fil:Fastelavn, slå katten af tønden 02 (ubt).png|thumb|left|Oslos vintermarked ble avviklet ved fastelavnstider. Å slå katta ut av tønna (eller sekken) er en gammel fastelavnstradisjon som fremdeles holdes i hevd. Opprinnelige puttet man en levende [[trollkatt|svart katt]] i tønna. Katta var det vonde som måtte drives ut og bort. I en nyere tolkning er tønna vinteren, mens katta som slås ut symboliserer vårens komme. [[Xylografi]]et viser leken i en dansk variant fra midt på 1800-tallet.]]

==== Vintermarkedet ====
Oslo hadde landets eneste vintermarked. Vintermarkedet ble holdt hvert år ved fastelavn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009011300087|tittel=Oslo byleksikon|etternavn=Tvedt|fornavn=Knut Are|etternavn2=Reisegg|fornavn2=Øyvind|dato=2000|utgiver=Kunnskapsforl.|år=|isbn=9788257308155|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> At det årlige vintermarkedet ble gjennomført ved [[fastelavn]]stider er et av flere forhold som peker i retning av et [[karneval]]smarked. [[Fil:Gamle Aker kirke S.jpg|thumb|Vintermarkedet foregikk i Gamlebyen til inn på 1640-tallet, bortsett fra i 1636 da det ble holdt ved [[Gamle Aker kirke]] (bildet). Gamle Aker kirke var bygd etter  forbilde av St. Hallvardskatedralen, som i dag ligger i ruiner like nordøst for Oslo torg. Katedralen var etter de [[Gotisk arkitektur|gotiske]] utvidelsene på 1200-tallet landets nest største kirke.]]

{{sitat|Vi kan ikke si helt bestemt om det var det eldgamle vintermarkedet som først gjorde Oslo til en by, men gjennom hele middelalderen ble allsalgs varer fra inn- og utland omsatt her av flittige kjøpmenn.|''Det var en gang en by: et bildehefte om det gamle Oslo''}}

Vintermarkedet ble holdt i hevd i Gamlebyen i omtrent 20 år etter Christianias grunnleggelse. Deretter fortsatte tradisjonen på [[Christiania torv]], og på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorget]] fra 1736. Fra den tid vet vi en god del om vintermarkedet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det gamle Christiania : 1624-1814|etternavn=Daæ|fornavn=Ludvig|utgiver=Cappelen|år=1891|isbn=|utgivelsessted=Christiania|sider=49|kapittel=|sitat=}}</ref> 
{{sitat|... markedet, som hadde tradisjoner tilbake til middelalderen ... var møtestedet for bymann og bonde, her var det handel og moro på en gang. Hva som ble sett på som underholdende var fargerikt: Foruten sirkusartister og slangemennesker som kunne kysse seg selv både framme og bak, kunne man bivåne damer med helskjegg,  sabelslukere og menn som slukte en hel sild for så å dra den opp igjen med en hyssing. For en tiøring kunne du faktisk også bevitne verdens undergang.|''Markedet - og havfruen''}}