Redigerer Oslo sentralstasjon (avsnitt)

=== To stasjoner blir én ===
[[File:Oslo Central Station.jpg|thumb|Oslo Sentralstasjon med den nye tavlen.]]
I tillegg til Østbanestasjonen, hadde byen også en [[Vestbanestasjonen|Vestbanestasjon]] som var endestasjon for [[Drammenbanen]], beliggende i [[Vika (Oslo)|Vika]]. Denne var opprinnelig smalsporet mens Østbanestasjonen var normalsporet. Spørsmålet om byen skulle ha én eller flere hovedstasjoner ble reist allerede ved planleggingen av [[Drammenbanen]] (åpnet [[1872]]). Hovedbanens stasjon i Bjørvika var foreslått som endestasjon også for Drammenbanen, men siden banen da måtte føres gjennom bebygget område, ble dette ansett til å være for kostbart, all den stund man tenkte seg at gjennomgangstrafikken «visselig kun vil blive af forholdsvis liden Betydning».<ref>Bjørn Holøs (1990). ''Stasjoner i sentrum''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.45</ref> Jernbanedirektør [[Carl Abraham Pihl|C.A.Pihl]] konkluderte derfor med at stasjonen burde ligge i [[Pipervika]], og slik ble det.

Allerede i [[1892]] ble det imidlertid nedsatt en komité for å vurdere de etter hvert svært så kaotiske trafikkforholdene ved begge stasjonene. Spørsmålet om å slå de to stasjonene helt sammen ble imidlertid ikke fremmet, men man foreslo en forbindelsesbane mellom dem – for godstransport. I [[1907]] stod den ferdig og fikk navnet [[Havnebanen]] ut fra dens beliggenhet. Selve stasjonsproblemet ble imidlertid ikke løst, og i 1896 inviterte man til åpen konkurranse om stasjonsarrangementet for byen. Flere av forslagene som kom inn, foreslo en sentralstasjon som skulle avløse både Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen, men noe vedtak om slik sammenslåing ble ikke fattet. I stedet ble det i årene som fulgte, foretatt utvidelser og endringer ved de to eksisterende stasjonene.

I [[1938]] ble det nedsatt en ny stasjonskomité, som la fram sitt resultatet i 1940. Den foreslo:<ref>Bjørn Holøs (1990). ''Stasjoner i sentrum''. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, s.107</ref>

* Dobbeltspor for tog vestfra fram til en ny sentralstasjon på Oslo Øs område
* En sentralstasjon for persontrafikken, med nye spor og plattformer i tilslutning til Østbanestasjonen-
* Utvidelse av Østbanestasjonen slik at den kunne ta i mot all trafikken fra Vestbanen
* Flytting av jernbanetollstedet til en ny bygning
* Nedleggelse av Vestbanestasjonen
* Baneprosjektet Bestun-Grefsen bortfaller

[[Fil:Oslotunnelen Oslo S.jpg|thumb|Oslotunnelen ble vedtatt i 1962]]
Så kom krigen, og planene måtte legges på is. Allerede i juni 1945 ble planleggingsarbeidet gjenopptatt, og i 1946 ble ''Planleggingskontoret for Oslo Sentralstasjon'' opprettet. En ny arkitektkonkurranse ble utlyst samme år, med prinsippene fra 1938 i hovedsak intakt. I 1950 konkluderte planleggingskontoret og foreslo følgende endringer i forhold til planen av 1938:

* Jernbanetollstedet beholdes på nordsiden av stasjonen
* Plass for et jernbaneposthus på nordsiden av stasjonen
* Lokomotivstall i fjellet under Vålerenga kirke
* Ny sentral skiftestasjon på Alnabru

Etter mye fram og tilbake og endringer av planer, kom saken endelig opp i Stortinget den 10. mai [[1962]], og det ble enstemmig vedtatt at det skulle etableres en dobbeltsporet tunnel under byen som forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenettet.