Redigerer Oslo-Filharmonien (avsnitt)

===1930-årene===
[[File:Ernst Glaser 1951 (cropped) (cropped).jpg|left|175px|thumb|[[Ernst Glaser]] var 1. konsertmester 1928&ndash;1958{{Byline|Svein Abraham Sturlason }}]]
[[File:Issay Dobrowen and Filharmonisk Selskaps Orkester (Oslo).jpg|thumb|Issay Dobrowen og Filharmonisk Selskaps Orkester i [[Universitetets Aula]] ca. 1930{{Byline|Narve Skarpmoen}}]]
Økonomiske nedgangstider førte til nye kutt i de offentlige tilskuddene, og i 1932 var orkesterets økonomi så dårlig at det var på randen av nedleggelse. Orkestermusikernes lønninger måtte atter en gang kuttes, og det ble jobbet iherdig med å trekke til seg nye publikumsgrupper til konsertene. [[NRK|Kringkastingen]] ble Filharmonisk Selskaps redningsplanke, og orkesteret ble i 1934 kontraktsmessig forpliktet til kringastingstjeneste som et fast kringkastingsorkester, en ordning som varte helt fram til 1946. Orkesteret ble delt i to grupper, som byttet på å spille i kringkastingen på toppen av sine ordinære konserter for Filharmonisk Selskap. Orkesterets «trengselstid» var endelig over i 1938 da ti store bedrifter tegnet seg for store pengebeløp for billetter til sine ansatte.<ref name="Johnson38"/> 

Sjefdirigent Issay Dobrowen var stadig mer etterspurt som gjestedirigent utenfor Norges grenser, spesielt i [[USA]] og [[Storbritannia]]. Og etter noen uheldige programkollisjoner, der Dobrowen heller valgte å prioritere utenlandske oppdrag framfor Filharmonisk Selskap, ble det av bevilgende myndigheter forlangt en mer tilstedeværende kunstnerisk ledelse. I 1931 overtok derfor [[Odd Grüner-Hegge]] og [[Olav Kielland]] sjefdirigentrollen i fellesskap. Men bare etter noen få år ønsket styret å gå vekk fra en delt kunstnerisk ledelse, og Olav Kielland ble fra 1933 foretrukket som sjefdirigent alene, begrunnet med at han hadde mer administrativ erfaring enn Grüner-Hegge.<ref name="Johnson36"/> 

Et av de musikalske høydepunktene på 1930-tallet var [[Igor Stravinskij]]s opptreden som gjestedirigent i 1931. Besøket ble behørig omtalt i både norsk og utenlandsk presse og var til stor inspirasjon for norsk musikkliv. Nesten like stor interesse vakte besøket til [[Paul Hindemith]] samme år, som var solist i sitt eget verk, ''Kammermusikk nr. 5 for [[bratsj]] og orkester'', og i en konsert av [[Antonio Vivaldi|Vivaldi]]. Av øvrige solister på 1930-tallet hører [[Wilhelm Kempff]], Erna Berger, 13-årge [[Ida Haendel]], Casadesus og Piatigorsky. Blant gjestedirigentene finner man navn som [[Bruno Walter]], [[Erich Kleiber]] og [[Sir Adrian Boult]]. Mye omtalt var også besøket til [[Wilhelm Furtwängler]], som dirigerte Filharmonisk Selskaps Orkester 1. april 1940, en knapp uke før den [[Tyskland|tyske]] invasjonen.