Redigerer Orodes II av Partia (avsnitt)

=== Andre krig med romerne ===
[[Fil:Orodesii.jpg|thumb|Mynt utstedt av Orodes.]]
I 44 f.Kr. ble Julius Cæsar myrdet, og Roma ble sendt inn i enda en innbyrdeskrig, og romernes østlige provinser ble en del av denne, særlig da ''tyrannicide'', de som hadde myrdet Cæsar, [[Marcus Junius Brutus|Brutus]] og før nevnte Cassius forsøkte få Orodes som sin allierte.<ref>Dio Cassius, 48.24-26</ref> Cassius sendte vinteren 43-42 f.Kr. en representant til Partia, [[Titus Labienus|Labienus]], for å sikre støtte mot deres motstandere, triumviratet [[Augustus|Octavius]], [[Marcus Aemilius Lepidus|Lepidus]] og [[Marcus Antonius]]. Orodes var positiv ettersom hans egen agenda var å utnytte Romas splittede militære kraft ved atter en gang å invadere Syria.

I [[42 f.Kr.]] kom nyheten at Octavius og Marcus Antonius hadde seiret over sine fiender ved [[Slaget ved Filippi|Filippi]] nord i [[Hellas]]<ref name="bryce227">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 227</ref> Brutus og Cassius hadde latt Labienus bli værende i Partia, og da han ikke kunne vende tilbake til Roma, utnevnte Orodes ham til partisk hærfører (sammen med Orodes' sønn Pakores). De krysset [[Eufrat]] og inn i Syria med det mål å erobre og holde landet. Syrias guvernør, Lucius Decidius Saxa, utnevnt av Marcus Antonius, ble beseiret og drept, og mange av de romerske soldatene i Syria hadde tilhørt Brutus og Cassius, og gikk over til Labienus, og i løpet av 40 f.Kr. hadde de tatt kontroll over hele Syria, unntatt noen få kystbyer.<ref name="bryce227"/> Den partiske hærføreren [[Barzafarnes]] dro sørover, invaderte Judea og erobret [[Jerusalem]]. Landet hadde vært kontrollert av ypperstepresten [[Johannes Hyrkanos II]]. Han ble erstattet av sin nevø [[Antipatros fra Idumea|Antipatros]], Orodes' utvalgte, som sørget for å skjære ørene av sin onkel for å sikre at han aldri ble yppersteprest igjen,<ref>[[Josefus]]: ''Ioudaike archaiologia'' («Jødisk forhistorie»), xiv. 5-13. I henhold til Josefus spesifiserte loven at posisjonen som yppersteprest krevde at alle ens legemlige deler var intakt.</ref> Han ble deretter ført som fange til [[Babylonia]] og Judea ble underlagt Partia, med unntak av noen få befestede byer. Den partiske hæren ble siden presset ut av Judea av [[Herodes den store]] i 37 f.Kr. med romersk hjelp. Barzafarnes' skjebne er ukjent.

Labienus fulgte opp suksessen i Syria ved å invadere Anatolia og vante store deler av området for Partia. I løpet av denne perioden hadde Partia gjenopprettet sine besittelser til bortimot hva [[akamenidedynastiet]]s [[Perserriket]] tidligere hadde utgjort. Det hadde underlagt seg det meste av Anatolia med unntak av noen byer. Den partiske suksessen ble ikke langvarig. I 39 f.Kr. kom det romerske motangrepet under [[Publius Ventidius Bassus|Ventidius]] og Labienus ble beseiret i Anatolia. Han ble tatt til fange og henrettet. Orodes' sønn Pakores ble senere lurt inn i en felle satt av Ventidius året etter i et slag i en region i nordlige Syria ved sted kalt Cyrrhestica (mellom [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og Eufrat). Pakores ble drept og den romerske seieren førte til at alle partiere ble forvist fra Syria. Ventidius vendte tilbake til Roma hvor han ble gitt et triumftog.<ref name="bryce229">Bryce, Trevor (2014): ''Ancient Syria'', s. 229</ref>

Orodes ble dypt berørt av drapet på sin yndlingssønn, og utnevnte en annen sønn, [[Fraates IV av Partia|Fraates IV]], som sin nye arving. Han døde selv året etter, i 37 f.Kr., da den nye arvingen ikke aktet å vente på sin far, men påskyndet aktivt hans død.