Redigerer Orlando di Lasso (avsnitt)

=== Internasjonal berømmelse ===
I 1560-årene hadde Lasso blitt ganske kjent og berømt, slik at flere komponister kom til München for å studere med ham. [[Andrea Gabrieli]] kom i 1562 og ble der sannsynligvis i et år; [[Giovanni Gabrieli]] studerte sannsynligvis med ham i 1570-årene. Kjennskapet til ham spredte seg utenfor musikkmiljøet, da han i 1570 ble adlet av keiser [[Maximilian II av Det tysk-romerske rike|Maximilian II]], noe som var svært sjelden for en komponist, og tilsvarende ble han adlet av pave [[Gregor XIII]], og både i 1571 og i 1573 ble han invitert til den franske kongen [[Karl IX av Frankrike|Karl IX]]. Noen av disse invitasjonene var forsøk på å få ham til å flytte fra München til bedre tilbud, men Lasso må åpenbart ha vært mer interessert i ro og stabilitet i livet og de gode mulighetene han hadde ved hoffet i München, framfor bedre økonomiske betingelser. «Jeg ønsker ikke å forlate huset mitt, hagen min, og de andre gode tingene i München» skrev han til hertugen av [[kurfyrstedømmet Sachsen]] i 1580, etter å ha blitt tilbudt en stilling i [[Dresden]].

Sent på 1570-tallet og på 1580-tallet besøkte Lasso Italia en rekke ganger, hvor han møtte nye og mer moderne musikalske stiler og trender. I [[Ferrara]], som var sentere for ny musikk, har han utvilsomt hørt madrigaler komponert for hoffet i [[Este|d'Este]], mens han eget musikalske uttrykk forble imidlertid konservativt, og ble enklere og mer raffinert etter hvert som han ble eldre. I 1590-årene begynte helsen å bli dårligere, men han var fortsatt i stand til å komponere og noe reisevirksomhet. Hans siste arbeid er ofte blitt ansett som en av hans beste stykker, et sett av 21 ''[[madrigale spirituale]]'' kjent som ''[[Lagrime di San Pietro]]'' («St. Peters tårer»), som han dediserte til pave [[Klemens VIII]] og som ble utgitt i 1595, etter hans død. 

Lasso døde i München 14. juni 1594, samme dagen som hans arbeidsgiver skulle si ham opp av økonomiske grunner, men Lasso så aldri brevet.