Redigerer Orkla (elv) (avsnitt)

== Regulering ==
Orkla er regulert i fem [[kraftverk]], som ble bygd i årene [[1978]]–[[1985]]. Utbyggingen hadde både kraftformål og var ment å dempe den betydelige flomfaren langs elveløpet. Anleggene er siden starten organisert i driftsselskapet [[Kraftverkene i Orkla]] (KVO) og eid av de to fylkeskommunene samt Trondheim Elektrisitetsverk. 

De fem kraftverkene er:
* [[Litjfossen kraftverk]] – 75 [[MW]], fallhøyde 298 meter. Utbygd 1982.
* [[Ulset kraftverk]] – 35 MW, fallhøyde 325 meter. Utbygd 1985.
* [[Brattset kraftverk]] – 80 MW, fallhøyde 273 meter. Utbygd 1982.
* [[Grana kraftverk]] – 75 MW, fallhøyde 462 meter. Utbygd 1982.
* [[Svorkmo kraftverk]] – 55 MW, fallhøyde 99 meter. Utbygd 1983.

Total utbygd effekt er dermed 320 MW, og vanlig årsproduksjon er 1&nbsp;250 – 1&nbsp;400 GWt elektrisk kraft. KVO har kontor i tettstedet [[Berkåk]] i Rennebu, kommunen hvor den første utbyggingen fant sted. Det er oppdemmede reservoarer på inntil 426 millioner m³, hvorav de omstridte reguleringene i Innerdalen er størst med [[Innerdalsvatnet]] på 150 mill. m³ i Tynset kommune, og [[Granasjøen]] på 144 mill. m³ i Rennebu. Andre van
nkraftmagasiner er [[Falningsjøen]] (125 mill. m³) i Tynset og [[Store Sverjesjøen]] (7 mill. m³).

Da Innerdalen og Granadalen ble foreslått neddemt, vakte det politiske protester både fra lokalsamfunnene, naturverngrupper, og [[Landbruksdepartementet]]. Foruten naturhensynene var også [[landbruk]]et i dalene viktig, Gransjøutbyggingen førte til neddemmingen av et jordbruksområde på Nerskogen i Rennebu som ble nydyrket før og etter [[andre verdenskrig]]. Det ble utbygd en vertikalt magasinhøyde på 55 meter, med inntil 35 meter variabel vannspeilsregulering. Da elva var vedtatt utbygd i [[1978]] og arbeidene startet, arrangerte enkelte utbyggingsmotstandere aksjoner i Innerdalen. I [[1981]] utkom regissør [[Oddvar Einarson]]s dokumentarfilm ''[[Prognose Innerdalen]]''.