Redigerer Orden (utmerkelse) (avsnitt)

===Fortjenstordener===
[[Fil:Debret - Premiere distribution des decorations de la Legion d'honneur.jpg|thumb|[[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] foretar den første tildeling av [[Æreslegionen]], 14. juli 1804. Maleri av Jean-Baptiste Debret, 1812.]]

Ordensvesenet fikk både et brudd og et oppsving ved [[den franske revolusjon]] i [[1789]].<ref>Antti Matikkala: «Ordensväsendets utveckling från medeltiden till Napoleon», i John Strömberg, Jussi Nuorteva & Christina Forssell (red.): ''Valtio palkitsee. Staten belönar'', Helsingfors: Suomalaisen Kirjallisuuden Seura, 2007, s. 27–29.</ref> Bruddet skjedde ved at den republikanske nyordning avskaffet kongelige ordener og de med disse forbundne statuser og [[Privilegium|privilegier]]. Samtidig ble det raskt innstiftet nye og mer egalitære utmerkelser, som også fikk betegnelsen orden. Under konsulatet i 1802 innstiftet [[Napoleon]] en ny orden, [[Æreslegionen]].<ref>Anne de Chefdebien og Bertrand Galimard-Flavigny: «Order of the Legion of Honour» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 415–427.</ref> Denne var fra starten av prinsipp ikke begrenset til fyrstelige eller adelige medlemmer, men ment som en måte for staten å belønne særlige sivile og militære innsatser. 

Etter etableringen av Æreslegionen i 1802 fikk fortjenstordener gjennomslag i mange andre land. Det ble etablert nye ordener, men eksisterende ordener ble også reformert og omdannet etter fransk forbilde. Dette gjaldt eksempelvis [[Dannebrogordenen]], opprinnelig innstiftet av [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] i 1671, men omdannet etter modell av Æreslegionen i 1808.<ref>«Dannebrogordenen» i Lars Stevnsborg: ''Kongeriget Danmarks ordener, medaljer og hæderstegn. Kongeriget Islands ordener og medaljer'', Syddansk Universitetsforlag, 2005, s. 72–168.</ref>

[[Fil:Order of Lenin badge with ribbon.png|mini|[[Leninordenen]] var [[Sovjetunionen]]s høyeste utmerkelse.]]

De fleste land, også republikker, tildeler i dag ordener. I noen av verdens stater, som [[India]], [[Israel]], [[Sveits]], og [[USA]], finnes det ikke ordensvesen.<ref>Listen gjelder land der det er positivt kjent at det for tiden ikke finnes aktive ordener og er basert på den mest utførlige oversikt som er tilgjengelig på trykk: Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', to bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, med justeringer for land med ordener kjent fra andre kilder. Noen av landene, som India og Sri Lanka, tildeler titler eller æresbevisninger, eller har ordenslignende medaljer.</ref> Også land med kommunistisk styresett har eller hadde et ordensvesen.<ref>Ordensvesenet under kommunistisk styre i land som Jugoslavia, Bulgaria, Polen, Sovjetunionen, Romania, Ungarn og Tsjekkoslovakia omtales i Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: ''Europæiske ordner i farver'', København: Politikens forlag, 1966, s. 7–11.</ref> Sovjetunionen utviklet et omfattende ordensvesen med grunnleggelse av en rekke nye ordener, herunder [[Leninordenen]], [[Helt av Sovjetunionen]], [[Helt av det sosialistiske arbeid (Sovjetunionen)|Helt av det sosialistiske arbeid]] og [[Ordenen folkenes vennskap]]. Noen av disse ordenene kunne tildeles samme person flere ganger. De fleste av disse sosialistiske statsordener er opphørt med regimeskiftene etter kommunismens fall og [[Oppløsningen av Sovjetunionen|Sovjetunionens oppløsning]], og nye ordener har kommet til eller gamle ordener er gjenopptatt. Flere tidligere sovjetstater har likevel beholdt noe av strukturen i det sovjetiske ordensvesenet, i særdeleshet ved å la landets øverste utmerkelse bære betegnelsen «helt», som i ordenene [[Nasjonalhelt av Georgia]],<ref>[http://www.president.gov.ge/?l=E&m=8 «State decorations»] {{Wayback|url=http://www.president.gov.ge/?l=E&m=8 |date=20071022081257 }}, President of Georgia.</ref> [[Helt av Belarus]],<ref>[http://www.deti.mil.by/paradeground_6_10/order/ «Ордена и медали Республики Беларусь»] {{Wayback|url=http://www.deti.mil.by/paradeground_6_10/order/ |date=20090314005034 }}, Belarus’ Forsvarsdepartement.</ref> [[Helt av Den russiske føderasjon]]<ref>[http://award.adm.gov.ru/geroi/geroi_1.htm «Государственные награды России Звание Героя Российской Федерации»]   {{Wayback|url=http://award.adm.gov.ru/geroi/geroi_1.htm |date=20120220161643 }}, Federal Agency for Government Communications and Information.</ref> og [[Helt av Ukraina]].<ref>[http://www.president.gov.ua/ru/content/awards_hero.html «Звание ''Герой Украины''»], President of the Ukraine.</ref>

Ordener kan også utdeles av andre enn sentrale statlige myndigheter. Det gjelder først og fremst i [[føderalstat]]er, der det i enkelte tilfeller utdeles ordener av delstatene. Mest gjennomført er dette i [[Canada]], der alle landets provinser deler ut ordener.<ref>Christopher McCreery: ''The Canadian Honours System'', Toronto: Dundurn Press, 2005.</ref> Også flere av delstatene i [[Tyskland]] og [[Østerrike]] tildeler ordner,<ref>En oversikt finnes i Jörg Nimmergut: ''Orden Europas: Übersichtskatalog mit aktuellen Marktpreisen'', Regenstauf: Battenberg, 2007.</ref> i tysk sammenheng med unntak av hansastedene (disse tildeler dog medaljer). En av [[Sør-Afrika]]s provinser tildeler også ordener.<ref>[http://www.capegateway.gov.za/eng/directories/services/7299/57610 «Provincial Honours»] {{Wayback|url=http://www.capegateway.gov.za/eng/directories/services/7299/57610 |date=20070227093926 }}, Cape Gateway.</ref> Flere av de fyrstelige delstatene i [[Malaysia]] har også et omfattende ordensvesen.<ref>For delstaten Selangors vedkommende se: [http://awards.selangor.gov.my/awards/index.php «Laman Web Rasmi Darjah Kebesaran Negeri Selangor Darul Ehsan»] {{Wayback|url=http://awards.selangor.gov.my/awards/index.php |date=20081219133928 }}. Derutover også oversikten i «Malaysia», Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1340–1360.</ref>

Medlemskap i moderne ordener tildeles på bakgrunn av en særlig innsats, og statlige ordener kalles derfor fortjenstordener. Ofte betegnes fortjenstordener som ridderordener, også i tilfeller der fortjenstordener tildeles av republikker og ikke på noen måte er forbundet med adelskap. De fleste statlige ordener er i dag fortjenstordener uten restriksjoner på tildeling etter status. Etter hvert er selv de mest restriktive ordener, som opprinnelig bare kunne tildeles menn, også åpnet for kvinner. Likevel kan det fortsatt være slik at noen fortjenstordener kun tildeles andre lands borgere eller at de øverste klasser er forbeholdt fremmede lands [[statsoverhode]]r.

De militære fortjenstordener er en særlig kategori fortjenstordener for belønning av innsats i krig eller for et lands forsvar. Noen av disse, som den svenske [[Sverdordenen]] (innstiftet [[1748]]),<ref>Frederik Löwenhielm: «Belöningar och utmärkelsetecken» i Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden, 1748–1998'', Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998, s. 11–67.</ref> går tilbake til tiden før de moderne fortjenstordener ble utbredt. Andre, som den [[Nederland|nederlandske]] [[Den militære Wilhelmsordenen]] (etablert 1815),<ref>[http://www.lintjes.nl/militaire_willemsorde/index.html «Militaire Willems-Orde en Kapittel der Militaire Willems-Orde»] {{Wayback|url=http://www.lintjes.nl/militaire_willemsorde/index.html |date=20080928085156 }}, Kanselarij der Nederlandse Orden.</ref> er omtrent samtidige med de første fortjenstordener dannet etter mønster av Æreslegionen. Den finske [[Frihetskorsets orden]] (innstiftet 1918) er et eksempel på en nyere [[Norden|nordisk]] militær fortjenstorden.<ref>[http://www.president.fi/netcomm/news/ShowArticle.asp?intNWSAID=34259&LAN=FI «Frihetskorsets orden»]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Republikens presidents kansli.</ref> Fortjenstordener kan også være blandede og tildeles for både sivile og militære innsatser, eller de kan ha en særlig avdeling for militære fortjenester. Den norske [[St. Olavs Orden]] er et eksempel på en blandet orden, der belønning for militære fortjenester framgår av et særlig tillegg til ordenstegnet.<ref>Jf. statuttenes §10: «Når en grad av ordenen blir tildelt for militære fortjenester, blir dette angitt ved to blåemaljerte, korsliggende sverd plassert med spissene opp, under den kongelige krone på korset», ''Norges statskalender'', 2008.</ref> Den belgiske [[Leopoldsordenen (Belgia)|Leopoldsordenen]] er et eksempel på en orden som er formelt inndelt i sivile, landmilitære og sjømilitære avdelinger.<ref>[http://www.orderofleopold.be/en/hiso01.htm «History of the Order of Leopold»] {{Wayback|url=http://www.orderofleopold.be/en/hiso01.htm |date=20080619165836 }}, Association of the Order of Leopold.</ref> I [[Kroatia]] er en av landets mange ordener, [[Kroatias stjerneorden]], inndelt i avdelinger med ulik benevnelse og utforming avhengig av samfunnssektoren fortjenestene som belønnes tilhører: Kultur, økonomi og næringsliv, vitenskap, innovasjon, sport, helse og velferd, samt utdanning. Ordenen tildeles etter dette med sju ulike personers portrett på ordensmedaljongen.<ref>«Croatia», i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1061–1063.</ref>
 
Lengst i retning av oppdeling av fortjenstordener gikk man i [[Frankrike]],<ref>Vincent Allard: ''Les ordres honorifiques et de chevalerie'', Paris: Éditions de Vecchi, 2004, s. 101–112 og «France» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo (red.): ''World Orders of Knighthood and Merit'', Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1128–1140.</ref> der det fram til 1963 ble utdelt en rekke ordener tilsvarende strukturen i de statlige ministeriene. Denne strukturen i ordensvesenet, og mange av ordensbetegnelsene, ble også innført i Frankrikes forhenværende kolonier. I 1963 ble de mange franske fortjenstordenene samlet i [[Den nasjonale fortjenstorden (Frankrike)|Den nasjonale fortjenstorden]]. I Frankrike finnes likevel fortsatt [[Ordre des Palmes académiques (Frankrike)|Palmes académiques]] for innsats innen forskning og utdanning, [[Ordre des Arts et des Lettres|Ordenen for kunst og litteratur]] for kunstnere og kulturell innsats, samt [[Ordenen for sjøfartsfortjenester (Frankrike)|Ordenen for sjøfartsfortjenester]] for innsats inne den sivile [[sjøfart]]en.