Redigerer Opplyst enevelde (avsnitt)

=== Den opplyste monark ===
[[File:Gustav III by Alexander Roslin - no frame (Nationalmuseum, 15330).png|thumb|Gustav III av Sverige]]
Franske samfunnstenkere, som også fremmet konseptet, mente at urettferdighetene, ulikheten, undertrykkelse, og manglende økonomisk vekst i samfunnet måtte brytes for at det store kollektive hele, [[nasjon]]en, skulle blomstre. Løsningen var et ''despotisme éclairé'', men det var ikke [[despotisme]] eller [[tyranni (styreform)|tyranni]] i tradisjonell forstand, som samtiden knyttet til [[Orienten|orientalske]] regimer som tyrkernes ([[det osmanske rike]]). Hva filosofene så for seg var enkle monarkier som hadde nok makt til å etablere opplyst eller fornuftmessig politikk som ville føre fram til et mer rettferdig, et bedre og et mer humant samfunn.<ref name="Gale">[http://www.answers.com/topic/enlightened-despotism Gale Encyclopedia of the Early Modern World: ''Enlightened Despotism''], Answers.com</ref> 

Opplyste monarker, som hadde absolutt og uinnskrenket makt, og selv om det var deres fødselsrett som ga dem rett til å styre over andre, mente likevel at det fungerte forskjellige fra tidligere monarker. Mange av dem støttet kunstartene, vitenskapen og fremmet kreativiteten i samfunnet. Mange la stor vekt på utdannelse og moderniserte samfunnet i henhold til dette.<ref name="Buzzle"/> Opplyste monarker som holdt kongelig makt framsto ikke i retten av guddommelig rett, men fra en sosial kontrakt hvor herskeren hadde en plikt til å styre klokt.

Forskjellen mellom en despot og en opplyst eneveldig hersker er basert på en bred analyse på hvor langt de omfavnet opplysningstiden. Eksempelvis, selv om keiserinne [[Katarina II av Russland]] helt og holdent avviste konseptet om noen form for sosial kontrakt, tok hun likevel til seg mange av tankene til opplysningstidens filosofer og ble en stor patron av kunstartene i [[det russiske keiserdømmet]]. Hun gjennomførte mange av ideene til opplysningstidens filosofer, særlig de til [[Charles Montesquieu]] i hennes ''[[Nakaz]]'', de juridiske prinsippene som var ment å revidere det russisk lovverket.<ref>Hosking, Geoffrey (1997): ''Russia: People and Empire'', Harvard, s. 98</ref>

Virkningen var at monarkene styrte med den hensikt at de alene var til det beste for sine undersåtter og at de ikke bare hersket over dem, men også bedret deres liv. Underforstått i denne tanken var at herskeren kjente interessene til sine undersåtter bedre enn de selv gjorde det. Hans ansvar for dem utelukket således noen for politisk deltagelse av undersåttene. Kongen hadde alltid rett. Den tyske historikeren [[Reinhold Koser]] beskrev det opplyste eneveldets ånd ved å låne en frase fra den økonomiske forfatteren [[Johann Heinrich Gottlob von Justi]]; «Alt for folket, intet av folket».