Redigerer Operation Deep Freeze (avsnitt)

==Videre utvikling==
Tidlig i 1996 anonnserte Nasjonalgarden at den [[109th Airlift Wing|109. Luftving]] på [[Schenectady County Airport]] i [[Scotia (New York)]] var utskilt for å overta det fulle ansvar etter [[United States Navy|Marinen]] som hadde utført oppdragene. Deres [[Lockheed Martin C-130 Hercules|Herculesfly]] med 
skiunderstell hadde gjennomført noen oppdrag for [[National Science Foundation]] i [[Arktis]] siden 1988. De hadde gjennomført vitenskapelige og militære ekspedisjoner til [[Grønland]] og [[Arktis|polarådene]] siden 1975. Operasjonene i Antarktis ville bli i sin helhet finansiert av National Science Foundation. Den 109. Luftving antok å måtte få ytterlligere 235 fulltidsengasjerte for å kunne gjennomføre oppdraget.

Mulighetene for at [[Nasjonalgarden]] skulle overta hadde først oppstått i 1988. Den 109, Luftving var blitt underrettet, nesten over natten at en av [[Distant Early Warning Line]]s (DEW) radarstasjoner som den hadde forsynt på Grønland skulle stenges, andre ville snart følge etter og den 109. Luftving ville snart være overflødig. da dens primære oppgave ville være over. På grunn av flyenes alder og det omfattende vedlikeholdet de krevde, ba Marinen bare om den kunne utføre begrensede redningsoppdrag ([[SAR]]) i to år for å støtte Operation Deep Freeze, noe den aksepterte. På den tid var det ikke i tankene at den skulle overta det hele. Den 109. Luftving antok at det ville bli en trøstetløs oppgave å sende flyene til Antarktis, bare for å vente på [[SAR|redningsoppdrag]], så de spurte om de kunne hjelpe til med å bringe forsyninger til [[Sydpolen]]. Marinen var i første omgang nølende fordi deres prosedyrer og lastens sammensetning var annerledes, men sa seg tilslutt enig. Hovedopgaven for Marinen og Nasjoalgardens [[C-130 Hercules|C-130s]] var å transportere drivstoff og forsyninger til National Science Foundations stasjon på Sydpolen ([[Amundsen-Scott (forskningsstasjon)|Amundsen-Scott-basen]]) 
slik at personalet kunne overleve og holde ut isolasjonen i den lange antarktiske vinteren som varte fra februar til oktober.

En arbeidsgruppe under Nasjonalgarden var blitt dannet for å studere ideen i 1990. Året etter kom det istand en dialog mellom Nasjonalgarden, Flyvåpenet og Marinen. I starten var det vanskelig for Nasjonalgarden å overbevise flyvåpenet å gå med på at en langsiktig avtale i et område som ikke var erklært krigssone på grunn av internasjonale avtaler. Nasjonalgarden hadde støttet militære operasjoner på [[Grønland]] og i Arktis (inklusive hemmelige marineoperasjoner) siden midt på 1970-tallet med ski-utstyrte C-130s fra 109. Luftving. Det overbeviste flyvåpenets hovedkvarter at det ikke var i landets interesse å forkaste mulighetene for å oppnå en rask og pålitelig tilgang til begge polarregionene.
I mars 1993 arrangerte Marinen et to dagers seminar med representanter fra National Science Foundation, Nasjonalgarden og andre interesserte for å se på logistikkoppgaver. Et forslag var utarbeidet av Nasjonalgarden i 1993 og i februar 1996 ble oppgaven overført. Alle deres [[Lockheed Martin C-130 Hercules|LC-130 Hercules]] som hadde operert for [[United States Department of Defense|Forsvarsdepartementet]] ble overført til Nasjonalgarden. I september 1996 underrettet senioroffiserer fra 109. Luftving Nasjonalgarden at deres konsept var akseptert.