Redigerer Opera (avsnitt)

=== Barokk og italiensk opera ===
[[Fil:George Frideric Handel by Balthasar Denner.jpg|miniatyr|venstre|[[Georg Friedrich Händel]], den fremste representanten av opera i [[Barokken (musikk)|barokken]]. <small>Portrettmaleri, ca. 1728.</small>|212x212px]]
Opera forble ikke begrenset til hoffpublikumet lenge. I 1637 dukket ideen om en "sesong" (ofte under karnevalet) med offentlig besøkte operaer støttet av billettsalg opp i [[Venezia]]. [[Claudio Monteverdi|Monteverdi]] hadde flyttet til byen fra [[Mantova]] og komponert sine siste operaer, ''[[Il ritorno d'Ulisse in patria]]'' og [[L'incoronazione di Poppea|''L'incoronazione di Poppea'']], for det venetianske teatret på 1640-tallet. Hans viktigste tilhenger [[Francesco Cavalli]] var med på å spre opera i hele Italia. I disse tidlige barokkoperaene ble bred komedie blandet med tragiske elementer i en blanding som rystet enkelte velutdannede sensibiliteter, og utløste den første av operaens mange reformbevegelser, sponset av Accademia degli Arcadi, som ble assosiert med poeten [[Pietro Metastasio|Metastasio]], hvis libretto hjalp krystallisere sjangeren [[opera seria]], som ble den ledende formen for italiensk opera fram til slutten av 1700-tallet. Når det metastasiske idealet hadde blitt godt etablert, var komedie i opera i barokk-perioden forbeholdt det som ble kalt [[opera buffa]]. Før slike elementer ble tvunget ut av opera seria, hadde mange librettoer inneholdt et separat utfoldet komisk plot som en slags "opera-i-en-opera". En grunn til dette var et forsøk på å tiltrekke medlemmer av den voksende kjøpmannsklassen, nylig velstående, men fortsatt ikke så kultiverte som adelen, til de offentlige operahusene. Disse separate plottene ble nesten umiddelbart gjenoppstått i en separat utviklet tradisjon som delvis stammer fra commedia dell'arte, en lenge blomstrende improvisatorisk scenetradisjon i Italia. Akkurat som intermedier en gang hadde blitt fremført mellom scenene, ble operaer i den nye komiske sjangeren [[intermezzo]], som hovedsakelig utviklet seg i [[Napoli]] på 1710- og 1720-tallet, opprinnelig iscenesatt under pauseinnslagene av operaserier. De ble imidlertid så populære at de snart ble tilbudt som separate produksjoner.
[[Fil:Pannini, Giovanni Paolo - Musical Fête - 1747.png|miniatyr|høyre|Musikalsk festival, [[Teatro Argentina]] i Roma i 1747. Illustrerer den prangende overdådigheten i barokkens operahus.]]
[[Opera seria]] var opphøyet i tone og sterkt stilisert i form, vanligvis bestående av secco-resitativ ispedd lange da capo-arier. Disse ga stor mulighet for virtuos sang, og under gullalderen til opera-seria ble sangeren virkelig stjernen. Heltens rolle ble vanligvis skrevet for den høye mannlige [[Kastratsanger|kastratstemmen]], som ble produsert ved kastrering av sangeren før puberteten, noe som forhindret at guttens strupehode ble endret i puberteten. Kastrater som [[Farinelli]] og [[Senesino]], samt kvinnelige sopraner som [[Faustina Bordoni]], ble etterspurt i hele Europa da opera seria styrte scenen i alle land unntatt Frankrike. Farinelli var en av de mest kjente sangerne på 1700-tallet. Italiensk opera satte barokkstandarden. Italiensk libretto var normen, selv da en tysk komponist som [[Georg Friedrich Händel|Händel]] komponerte slike som ''Rinaldo'' og ''Giulio Cesare'' for London-publikumet. Italienske librettoer forble også dominerende i den klassiske perioden, for eksempel i operaene til [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozart]], som han skrev i [[Wien]] nær slutten av århundret. Ledende italienskfødte komponister av opera seria inkluderer [[Alessandro Scarlatti]], [[Antonio Vivaldi]] og [[Nicola Porpora]].<ref>''Oxford Illustrated History of Opera'', Chapters 1–3.</ref>