Redigerer Oorts sky (avsnitt)

== Kometer ==
[[Fil:Comet Hale-Bopp.jpg|thumb|Kometen Hale-Bopp, en arketypisk komet fra Oorts sky.]]
[[Komet]]er antas å ha to separate utgangspunkt i solsystemet. Kortperiodiske kometer (de med baner opp mot 200&nbsp;år) er generelt akseptert å ha dukket opp fra [[Kuiperbeltet]] eller [[den spredte skiven]] – to sammenkoblede flate skiver med isete rester utenfor Neptuns bane ved 30&nbsp;AE og som samlet går forbi 100&nbsp;AE fra solen. Langperiodiske kometer, slik som [[Hale-Bopp]], hvis bane er tusener av år, antas å komme fra Oorts sky. Banene i Kuiperbeltet er relativt stabile, slik at svært få kometer antas å komme derifra. Den spredte skiven, derimot, er dynamisk aktiv og det er langt større sannsynlighet at det er der kometer kommer fra.{{Sfn|Levison|Donnes|2007|s=575–588}} Kometer passerer gjennom den spredte skiven og inn i området til de ytre planetene, hvor de blir det som kalles [[kentaurer]].{{Sfn|Levison|Dones|2007|s=575–588}} Disse kentaurene sendes så lengre innover og blir kortperiodiske kometer.{{Sfn|Horner|Evans|Bailey|Asher|2003}}

Det er hovedsakelig to typer kortperiodiske kometer. De som tilhører Jupiter-familien, det vil si de med [[store halvakse]] mindre enn 5&nbsp;AE, og de som tilhører Halley-familien.{{Sfn|Spaceguard}} Kometer i Halley-familien, oppkalt etter prototypen – [[Halleys komet]], er uvanlige i det at samtidig som de er kortperiodiske kometer ligger opprinnelsen i Oorts sky, og ikke i den spredte skiven. Basert på banene, antas det de var langperiodiske kometer som ble innfanget av gravitasjonen til kjempeplanetene og sendt innover i solsystemet.{{Sfn|Jewitt|2001|s=1039–1049}} Denne prosessen kan også ha ført til de nåværende banene til en betydelig andel av kometene i Jupiter-familien, selv om hoveddelen av slike kometer antas å komme fra den spredte skiven.{{Sfn|Emelyanenko|Asher|Bailey|2007|s=779–789}}

Oort bemerket seg at antallet kometer som returnerte var langt mindre enn det hans modell forutsa. Grunnen til dette er enda ikke kjent. Ingen kjente dynamiske prosesser kan forklare hvorfor observasjonen av periodiske kometer faller. Hypoteser for hvorfor inkluderer ødeleggelsen av kometer på grunn av [[tidevannskrefter]], nedslag eller oppvarming; tap av alle [[volatiler]] som gjør noen kometer usynlige, eller dannelsen av en ikke-volatil skorpe på overflaten.{{Sfn|Dones|Weissman|Levison|Duncan|2004|s=153–173}} Dynamiske observasjoner av Oorts sky har vist at forekomsten er flere ganger så høy i regionen ved de ytre plantene enn den er blant de indre planetene. Denne forskjellen kan komme av gravitasjonell påvirkning fra [[Jupiter]], som fungerer som et slags skjold som fanger opp innkommende kometer og gjør at de kolliderer med seg, akkurat som med [[Shoemaker-Levy 9]] i 1994.{{Sfn|Fernández|2000|s=325–343}}