Redigerer Omar Khayyām (avsnitt)

== Filosofi og mystik ==
Khayyam tillegges ofte et sufi tankesett, men dette står i kontrast til [[Avicenna]]s [[filosofi]]. Khayyam var dessuten en entusiastisk vitenskapsmann innenfor flere disipliner og må derfor også ha vært en meget [[rasjonell]] mann. Det er lite sannsynlig at Khayyam hadde noe å gjøre med [[sufismen]] i det hele tatt, og hans poesi viser seg i stor grad som en motsats til [[sufismen]]. Det har derfor lite for seg å sammenligne sufiers og Khayyams mystisisme. Han hadde kanskje sin gudstro, men han dyrket mer den frie tanke, vitenskapens forskning og vinens beruselse, og han kritiserte religiøs og vitenskapelig dogmatisme.

Nettopp vinen og dens beruselse ble ofte brukt som et sufistisk bilde for mystikerens ekstatiske opphøyelse mot det guddommelige, tilintetgjørelsen av selvet og opphevelsen av det jordiske. At Khayyam dyrker vinen i sine dikt anvendes derfor som et argument for hans sufiske sinnelag. I Omars penn er det derimot ikke noe mer enn tilbedelsen av selve vinen og den jordiske, sanselige kjærlighet, og hans forhold til vin må derfor heller anses som et symbol på den frie tanke.  	

At han blir tillagt sufiske holdninger skriver seg også fra de mange forfalskninger som har dukket opp i forskjellige diktsamlinger. Det er ikke tvil om at de mange frittalende versene i forhold til religion har vært et problem for kopistene på den tiden. For å ufarliggjøre dem for leserne har skriverne derfor benyttet seg av et par metoder ved å legge til en del ikke-Omarske ''rubaiyat''.

Én metode har vært å skyte inn en rekke fromme og mystiske ''rubaiyat'' i åpningen av samlingen slik at leserne blir presentert for poeten som en from [[sufi]] og kan dermed med litt velvilje tolke de vågale, religionskritiske versene som følger, i en mer mystisk og [[allegori]]sk betydning.

En annen  metode har vært å illustrere hvilken gudløs poet Omar var og hvordan han hadde falt i fortapelse. Ved å åpne en samling med beskrivelser av dette, vet leseren at Omar brenner i helvete, og kan dermed nøye lese gjennom hele samlingen med skrekk og forferdelse og med et fromt grøss konstatere for seg selv at han var moralsk fordervet. For eksempel i Fitzgeralds utgaver viser det seg i ettertid at en god del av diktene er ikke-Khayyamske vers. På den annen side er det også funnet vers i diktsamlinger av [[Hafez]] og [[Rumi]] som anses for å være Omar Khayyams.

Muntlig tradisjon må også legges til grunn for variasjonene i versene. Falske vers kan ha oppstått ved at folk lærte seg dem utenat, siterte dem og gjentok dem, noen ganger med betydelige forandringer. Dessuten hvis en dikter komponerte et litt frittalende ''ruba’i'', kunne han si det var Omar Khayyam som hadde diktet det for å unngå ubehageligheter. På den måten blandet hundrevis av falsknerier seg med Omar Khayyams egne ''rubaiyat''.<ref>Arthur Christensen, ''Critical studies in the Ruba’iyat of ‘Umar-i-Khayyam'', Det Kgl. Danske Videnskabernes Selskab, 1927.</ref>

I ettertid har det utviklet seg en liten vitenskap for å avdekke om disse ''rubaiyat'' som florerer er ekte omarske eller falsknerier, og i en analyse fra tidlig forrige århundre ble det konstatert at av 1213 analyserte ''rubaiyat'' som var tilskrevet Khayyam ble bare 121 ansett som ekte.

Lyrikken til Khayyam viser ham som en fundamental pessimist, men likevel med [[humor]]istisk brodd og skarpsinn. Lykkelig var den som aldri var født; kunne han selv velge, ville han aldri ha kommet, men når han først er her, vil han ikke dra igjen:

''Siden utfallet av den menneskelige eksistens i dette vertshuset med to porter (livet)''

''Er ingenting annet enn et blødende hjerte og overgivelsen av livet''

''Lykkelig er det menneskets hjerte som ingen kjenner''

''Og i fred det mennesket som aldri var født av en mor''

Og

''Hvis mitt komme var avhengig av meg, hadde jeg ikke kommet''

''Og igjen, hvis min avreise avhang av meg, hvorfor skulle jeg gå?''

''Var det ikke bedre hvis i denne vekst og forråtnelse''

''At jeg ikke hadde kommet, eller gått, eller aldri vært?''

(Oversettelse: Bente Hovind)

Ifølge Khayyams [[filosofi]] har mennesket ingen [[fri vilje]], vi er bare brikker i et spill. Han har ingen tiltro til gode makter; himmelens hjul er fullt av hat og sikter på våre rene sjeler, og Gud er særlig hard mot visdommens menn. Han fører en bitter anklage mot Gud, og han uttrykker tvil om det gode i det ondes eksistens. Han plages over [[logikk]]en, eller mangelen på den, i Skapelsen: Hvorfor er vi skapt, når Han vet vi er fordømt likevel?

[[Image:Bucureşti - Omar Khayam 3.jpg|thumb|right|Statue av Omar Khayyam i [[București]].]]

Menneskelivets korthet er også et hyppig tema i hans ''rubaiyat''. Menneskene er som ubetydelige små punkt i universets eksistens, og våre skjebner uten viktighet:

''Siden vårt opphold i denne verden ikke er en permanent hvile''

''Er det en stor misforståelse [å leve] uten vin og den elskede''

''Hvor lenge skal jeg være i håp og frykt i forhold til ” begynnelsesløs” eller ”begynt”?''

''Når jeg har reist hva spiller det for rolle om den (verden) har en begynnelse eller ikke?''

Omars mystisisme og filosofiske ånd, hans tanker om eksistensen og meningen med livet, har mange flotte variasjoner:

''Bak hemmelighetens slør (døden) finnes ingen vei for noen''

''Av disse tingenes skjema har menneskets sjel ingen kunnskap''

''Det finnes intet vertshus (hvilested) utenom i støvets hjerte''

''Drikk vin, for slike beretninger er ikke korte å fortelle''

Og

''Evighetens hemmeligheter kjenner verken du eller jeg''

''Og ordet som løser gåten kan verken du eller jeg uttale''

''Bak dette slør snakkes det om deg og meg''

''Når sløret dras til side forblir verken du eller jeg''

(Oversettelser: Bente Hovind)

Hvordan kan vi vel vite hva som er på den andre siden av livet? Hvem har vel kommet tilbake fra Helvete eller Paradis og kan fortelle oss? Vi er ikke som gull som man kan gjemme i jorden og grave fram igjen, heller ikke som urter som blir plukket og vokser ut igjen. Nei, den skjulte sannhet beskrives slik:

''Drikk vin for under jorden skal du sove lenge''

''Uten en venn eller ledsager eller følgesvenn eller hustru''

''Vær forsiktig! Fortell ingen om denne hemmelighet:''

''Når tulipanen først har visnet vil den ikke blomstre igjen''

(Oversettelse: Bente Hovind)

Så den sanne [[filosofi]] hos Khayyam er å gripe dagen og leve i nuet. Ingen vet hva morgendagen bringer. Vin er derfor det vi trenger, og den elskede, og hvile etter tilfredsstilt lengsel. Han tilegner mange av versene til vinens gleder: vin er den første og siste av alle gleder, og den største av ungdommens gleder; den er evig liv – bitter, men skjønn.

For å komplettere gleden i vinen, trenger man sang og musikk og kjærlighet. Han nyter lyden av fløyte og ''rebab'' og den elskede må være tilstede i vinens selskap. Og han undrer seg over vinselgerne, for hva kan vel de kjøpe som er bedre enn det de selger?