Redigerer Ole Paus (avsnitt)

=== Barndom i Oslo, Elverum og Trondheim ===
[[Fil:General Ole Paus.jpg|miniatyr|Faren [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) kom til Norge som nittenåring uten å kunne språket og ble general.]]
[[Fil:Frederik Stangs gate 40.jpg|miniatyr|Ole Paus' fødested og hjem frem til 1954, [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på [[Frogner (strøk)|Frogner]]; bestemoren Ella og tanten Helvig fra Wien flyttet inn i leiligheten da de kom til Oslo i 1938, og Ole Paus' foreldre flyttet inn hos dem da de kom tilbake fra London i 1945.]]
[[Fil:Kommandantboligen, Trondhjem (cropped).jpg|miniatyr|[[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] (Øvre allé 12/14) på [[Singsaker]] i [[Trondheim]], der Paus bodde fra 1964 til han flyttet hjemmefra. Faren var da blitt general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]].]]

Den yngre Ole Paus, visesangeren, tilbragte sin tidlige barndom i Oslo, der familien først bodde i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner. Moren Else døde av [[polio]] da han var fire år gammel i 1951, og faren var borte i flere år på grunn av sin tjeneste først i [[Tysklandsbrigaden]] og siden som Norges [[militærattaché]] i Stockholm og Helsingfors 1953–1956. Ole Paus bodde da i Oslo med sin tante Helvig Paus og østerrikskfødte farmor Ella Paus, født Stein. Farmoren hadde [[Jøder|jødisk]] bakgrunn og flyktet fra Østerrike i 1938 der [[Nasjonalsosialisme|nazistene]] hadde makten. Helvig var ugift, arbeidet i Norsk Aluminium (Norsk Hydro) og tok seg av sin brors barn.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagogtid.no/kultur/minneord/ole-paus-19472023-6.121.32229.77af5774f6|tittel=Ole Paus (1947–2023)|besøksdato=2023-12-25|forfattere=[[Håvard Rem]]|dato=2023-12-15|språk=nn|verk=www.dagogtid.no}}</ref><ref name="tankevekkeren"/>

Bestemoren Ella hadde et vanskelig liv, preget av skilsmissen, erfaringene som alenemor, flyktning og immigrant, og lengselen etter barndommens Wien. «Jeg tilbragte på en måte barndommen på hybel i Wien», har Ole Paus sagt om hjemmet som var fullt av wienerkultur og en bestemor som «orienterte seg kun etter værmeldingen i Wien».<ref name="tankevekkeren">[http://www.fvn.no/tema/godhelg/Tankevekkeren-2330519.html Tankevekkeren], fvn.no</ref> Ole Paus har sagt om bestemoren og barndomshjemmet:

{{Sitat|Jeg vet ikke om farmoren min forlot den katolske kirken, men det tror jeg hun gjorde da hun giftet seg med bestefar. Det preget henne. Hun var fra Wien, og hun hadde med seg møblene fra Wien, svære tunge bokskap og et enormt flygel. Alt var som i Wien. Men hun gikk ikke ut. Hun leste også, snakket veldig gebrokkent norsk, men hun holdt Aftenposten, for der sto Europa-været. Når hun snakket om været, refererte hun hele tiden til været i Wien (...) Alt var fullstendig Wien inne i den leiligheten.|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Som barn hadde Ole Paus et snev av [[polio]] og var derfor dårlig til beins og satt derfor mye stille og hørte på radio:

{{Sitat|Min barndoms helt het [[Sigvart Fotland]]. Organist Sigvart Fotland. Han akkompagnerte hver eneste morgenandakt. Jeg satt pal hver eneste morgen foran radioen og ventet på å høre på Sigvart Fotland. For meg ble han en virkelig helt. Far var militærattaché i Stockholm, min mor var død, og såpass hadde jeg allerede skjønt av livet, at mødre og fedre de kommer og går, mens Sigvart Fotland, han sitter der altså!|Ole Paus<ref name="dagensperspektiv"/>}}

Ole Paus har sagt om faren:

{{Sitat|Min far ble veldig deprimert da mor døde. Han trengte nok å komme seg litt vekk. Alt i alt har vi hatt et godt forhold, og jeg var veldig glad i ham, men vi var også veldig ulike på mange områder, som om vi kom fra to ulike verdener|Ole Paus<ref name="vg-priv"/>}}

I 1954 flyttet familien fra Frederik Stangs gate til en av [[Luftforsvaret]]s byggelags leiligheter i [[Flyveien (Oslo)|Flyveien]] 15 på [[Hovseter]], et nytt, modernistisk bygg tegnet av [[Erling Viksjø]]. Som barn ble Ole Paus venn med krigsseilerne og uteliggerne Karsten og Henry, som bodde like ved i en enkel hytte de hadde laget selv i Hovseterskogen, noe som var en kilde til konflikter med offiserene i nabolaget. En dag hadde noen av offiserene i Luftforsvarets byggelag satt fyr på hytta, og Karsten og Henry var borte.<ref name="retro">[https://tv.nrk.no/program/MKTV15000020 Ingenting å være redd for: Paus – retro], NRK, 15. august 2020</ref>

Ole Paus bodde nesten tre år i [[Elverum]] fra 1956 etter at faren ble oberst og sjef for [[Oppland Regiment|Øst-Oppland kombinerte regiment nr. 5]]. Familien bodde da i et hus som het Majorboligen. Rundt 1959 flyttet Ole Paus tilbake til tanten Helvig i Oslo. Da faren ble utnevnt til general og [[Distriktskommando Trøndelag|øverstkommanderende i Midt-Norge]] i 1964 flyttet familien til [[Trondheim]], der familien bodde i [[Kommandantboligen (Trondheim)|Kommandantboligen]] på [[Singsaker]]; de overtok huset etter general [[Herman Fredrik Zeiner-Gundersen]], som ble forsvarssjef og formann for NATOs militærkomité. Ole Paus flyttet tilbake til Oslo da han ble student i midten av 1960-årene; også faren flyttet tilbake til Oslo i 1971 da han ble Norges representant i [[NATOs nordkommando]] og dermed den nordmannen med høyest rang i [[NATO]].