Redigerer Ole Paus (avsnitt)

=== Generalen fra Wien ===
{{Utdypende artikkel|Ole Paus (1910–2003)}}

[[Fil:Helvig Paus by Eilif Peterssen.jpg|miniatyr|left|upright|Tanten [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Louise Cicin von Paus]], malt 1915 av [[Eilif Peterssen]].]]

Visesangerens far ble født i gjestehuset Villa Königsalm i [[Senftenberg (Østerrike)|Senftenberg]] nær Wien i 1910 under navnet [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Otto Cicin von Paus]].<ref>{{Kilde www |url =https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6YB3-S8KZ |tittel =Ole Otto Cicin von Paus |besøksdato = 2024-11-10 |utgiver = |verk = Österreich Evangelisch-Lutherische Kirchenbücher 1848–1900 |dato= 21. mai 1911}}</ref> Han ble oppkalt etter sin farfar, stålmagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] i Christiania, etter sin østerrikske onkel og gudfar Otto Stein,{{efn|name=OttoStein}} og med det [[Dalmatia|dalmatiske]] navnet Cicin etter grandtanten Louise Cicin.{{efn|name=fn1}} Som offiser og offentlig person i Norge brukte han navnet Ole Paus, men i familien ble han kalt Otto. Han var pliktoppfyllende og streng, en markert kontrast til både sin ustadige, muntre eventyrerfar og sin egen rabulistsønn. Samtidig skulle han også bli en fraværende far som ikke forstod sin sønn, og han var ifølge sønnen en rotløs mann.<ref name=DrivkraftNRK/> Det var «som om vi kom fra to ulike verdener» sa sønnen.<ref name="vg-priv"/> I 2020 sa Ole Paus at lærdommen han tok fra sitt forhold til faren var at «det er for sent når det er for sent» og at «det er en haug med samtaler som jeg fryktelig gjerne skulle hatt med far».<ref name=DrivkraftNRK/>
[[Fil:General Ole Paus.jpg|miniatyr|Faren [[Ole Paus (1910–2003)|Ole Paus]] (1910–2003) kom til Norge som nittenåring uten å kunne språket og ble general.]]
[[Fil:Monna Morgenstierne Roll with daughters Else Corneliussen and Margarete Corneliussen.jpg|miniatyr|Oles mormor Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll med Oles mor Else Corneliussen og tante [[Margarete Corneliussen]]. Monna var datter av friluftsmannen [[Emil Roll]]]]

Ole Otto Paus vokste opp i Wien og het offisielt het ''von Paus'' frem til navneleddet «[[von]]» ble forbudt i Østerrike i 1919. Han hadde en ett år eldre storesøster, [[Helvig Paus (maleri)|Helvig Louise Cicin von Paus]] (f. 1909); senere, i voksen alder, skulle han gjennom farens siste ekteskap bli stebror til den danske greven Erik [[Moltke]] (f. 1922). Da Otto ble født bodde familien i Marokkanergasse 18 i ambassadestrøket i Wien – tilfeldigvis på nøyaktig samme adresse som hovedpersonen i TV-serien ''[[Rex (TV-serie)|Rex]]''. Senere flyttet familien Paus til en stor villa med adressen Auhofstraße 78C, som idag ligger rett ved siden av den lokale steinerskolen, der de i generalens barndom hadde besøk av [[Fridtjof Nansen]] og [[Roald Amundsen]]. Foreldrene annonserte flere ganger etter tysktalende barnepiker «af bedre familie» i norske aviser.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1915-06-25 | tittel = Aftenposten | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19150625_56_313_1 | side = 10}}</ref>

Da Otto var åtte år gammel ble foreldrene skilt og faren Thorleif flyttet tilbake til Norge i 1918. Otto og søsteren ble boende med moren i Wien, og det skulle gå mange år før de så faren igjen. Ella oppdro barna som alenemor og flyttet til en mer beskjeden leilighet i Wittegasse 8, som lå rett rundt kvartalet fra praktvillaen familien hadde bodd i før. Otto gikk på den prestisjefulle skolen [[Theresianum]].

I 1929 flyttet 19 år gamle Otto Paus til Norge for å begynne på offisersutdanning ved [[Krigsskolen]]. Det var på denne tiden at Otto ble til Ole. Han kunne ikke et ord norsk, men ordene kom etterhvert, og han utmerket seg i idrett. Faren Thorleif bodde da i Oslo, men sønnen hadde brutt med ham og ville ikke ha noe med ham å gjøre – tiår senere skulle generalens skuffelse over sin egen sønns livsvalg føre til et brudd også mellom dem. I 1938 kom også moren og søsteren til Norge, som flyktninger fra [[Anschluss]]. Siden Thorleif hadde flyttet til slottet sitt i Sverige fikk de bo i hans leilighet i [[Frederik Stangs gate (Oslo)|Frederik Stangs gate]] 40 på Frogner.

Under kampene i 1940 var daværende løytnant Ole Paus adjutant for forsvarssjef [[Otto Ruge]] og flyktet til Nord-Norge sammen med resten av den øverste forsvarsledelsen. Under kampene lovet han seg å forsone seg med faren Thorleif hvis han kom helskinnet gjennom krigen. Han tok seg senere over til Storbritannia der han ble knyttet til [[Forsvarets overkommando]] og var med å bygge opp [[Etterretningstjenesten]] som sjef for hæravdelingen i gruppe for offensiv etterretning.

I det norske eksilmiljøet i London møtte han Else [[Corneliussen (slekt)|Corneliussen]] fra Oslo, og de ble gift i [[St. Margarets kirke (Westminster)]]<ref>[https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV8B-ZWSH England and Wales Marriage Registration Index]</ref> i begynnelsen av 1944. Hun jobbet i Luftfartsdirektoratet i London-regjeringen og var niese av en av den norske eksilregjeringens øverste militære ledere: admiral og daværende sjef for Marinen, senere forsvarssjef [[Elias Corneliussen]]. Hun hadde vært sekretær for [[Carl Gustav Fleischer]] og var den som fant ham etter selvmordet i 1942. Elses søster i Norge ble i 1944 gift med en av lederne for [[Milorg]] [[Kai Holst]], som døde under mystiske omstendigheter sommeren 1945. Else var datter av industrilederen [[Ragnar Corneliussen]] (1887–1938) og Monna [[Munthe af Morgenstierne|Morgenstierne]] Roll (1891–1976), som også skulle bli en viktig omsorgsperson for sitt barnebarn, den senere visesangeren. Monna var datter av idrettspioneren og friluftsmannen [[Emil Roll]], som omtales som en fantastisk skikkelse og som skapte Tuddal Høyfjellshotell, der han siden skjøt seg i 1934 – Emil Rolls fargerike livshistorie er skildret av Paus i selvbiografien. Hun var etterkommer av [[regjeringsadvokat]] [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre|Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne]] og fortalte ofte om sine nære slektninger [[Oda Krohg]], [[Bokken Lasson]], [[Hauk Aabel|Hauk]] og [[Per Aabel]].

{{sitat|Oldefar Emil hadde aldri sett noe så vakkert. Og akkurat der og akkurat da var det at åpenbaringen viste seg for ham, den mektige visjonen som skulle forme ham for resten av livet, og som skulle kaste lange skygger over familiens dagligliv i mange år fremover: Drømmen om Tuddal Høyfjellshotell!|Ole Paus om oldefaren [[Emil Roll]]<ref name="Paus2024"/>}}

Ole Paus kom tilbake til Norge som major i 1945, og fikk straks sentrale roller i gjenoppbyggingen av det norske Forsvaret. I 1940- og begynnelsen av 1950-årene forsøkte den daværende etterretningsoffiseren også å oppklare omstendighetene rundt svogeren Holsts død, men forsvarssjefen, general [[Ole Berg]], hans gamle sjef fra Generalstaben før krigen, rådet ham til å la saken ligge og sa at det var «livsfarlig» å foreta videre undersøkelser.<ref>Tore Pryser: ''Svik og gråsoner: Norske spioner under 2. verdenskrig'', s. 172–173, Spartacus forlag, Oslo 2010 {{ISBN|9788243005075}}</ref> Da jobben som sjef for [[Etterretningstjenesten]] skulle besettes etter andre verdenskrig var han en av favorittene, men jobben gikk til [[Vilhelm Evang]] som ble innstilt foran ham.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1949 | tittel = Stortingsforhandlinger: Dokument nr. 3 | utgivelsessted = | forlag = [Forvaltningstjenestene] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digistorting_1949_part5_vol-a | side = 99 }}</ref> Senere skulle han likevel få andre viktige oppgaver.